Avkolonisering

Avkolonisering: ulike veier fra kolonistyre til politisk selvstendighet i Afrika og Asia. Bygg kronologi og bruk stoffet til å forklare årsak og virkning, aktør og struktur, brudd og kontinuitet og historiske perspektiver.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-08-31

Kapittel 14: Avkolonisering – fra kolonivelde til selvstendighet (1945–2000)

Historie VGS – Komplett og dyptgående læremateriale | ifingo · 60 min lesing

📌 Kompetansemål (LK20)

Dette kapittelet gir deg et solid fundament for å mestre følgende kompetansemål fra læreplanen i historie:

Du skal kunne gjøre rede for hvordan koloniveldet ble avviklet etter 1945, drøfte de viktigste årsakene (svekkede kolonimakter, voksende nasjonalisme, FN og den kalde krigen) og konsekvensene (statsbygging, kunstige grenser, etniske konflikter og nykolonialisme). Du skal kunne sammenligne ulike frigjøringsveier – fra Gandhis ikke-vold til væpnet kamp – og vurdere hvordan kolonitiden fortsatt preger dagens verden. Du skal også kunne bruke og vurdere historiske kilder kritisk, med blikk for hvem som har produsert dem og hvilke perspektiver som mangler.

🧠 Tankekart: Avkolonisering

Introduksjon

Etter andre verdenskrig ble det europeiske kolonisystemet avviklet. Da FN ble opprettet i 1945, levde rundt 750 millioner mennesker – nesten en tredjedel av jordas befolkning – i kolonier. FNs grunnlagsdokument inneholdt et eget kapittel som skisserte en fredelig prosess mot selvstendighet. I dag er det i underkant av to millioner som lever i kolonier.

📌 Nøkkelbegrep

Avkolonisering er prosessen der kolonier ble selvstendige stater, særlig etter andre verdenskrig. Prosessen forløp svært forskjellig: fredelig forhandling i noen land, voldelige frigjøringskriger i andre.

Flere faktorer lå bak avkoloniseringen:

  • Frigjøringsbevegelser i koloniene hadde lenge krevd selvstendighet
  • Koloniene var dyre i drift, og de europeiske kolonimaktene var økonomisk svekket etter krigen
  • Mange pekte på at friheten som var vunnet i 1945, også måtte gjelde for innfødte i koloniene
  • Supermaktene USA og Sovjetunionen var begge prinsipielt motstandere av klassisk kolonialisme

Avviklingen forløp svært forskjellig: I de fleste tilfeller var det en gradvis, forhandlet prosess. I noen områder brukte geriljabevegelser vold. I enkelte tilfeller fortsatte kolonimaktene å blande seg inn i politikken til de nye statene.


Nord-Afrika og Midtøsten

Krigen i Algerie (1954–1962)

Frankrike og Storbritannia var de største kolonimaktene i Nord-Afrika og Midtøsten. Marokko og Tunisia rev seg løs i 1956, men Algerie var annerledes – der bodde det én million europeere, og både de og regjeringen i Paris hevdet at Algerie var en del av Frankrike.

📅 Viktige hendelser

  • Sétif-massakren (1945): Under feiringen av krigens slutt skjøt en fransk politimann ned en algerier med det algeriske flagget. I urolighetene ble over 100 europeere drept. Franske kolonistyrker svarte med å massakrere tusenvis – anslagene varierer mellom 3 000 og 30 000
  • FLN (Front de Libération Nationale) ble etablert i 1954 – plasserte bomber i kinoer og på kafeer, angrep gårdbrukere og brente husene deres
  • Frankrike sendte 500 000 soldater som arresterte, torturerte og massakrerte tusenvis av arabiske innbyggere
  • I 1962 ble det forhandlet fram en avtale. FLN gjorde det klart at det ikke ville være plass for europeere – nesten 1 million europeere forlot Algerie

Franz Fanon og voldens nødvendighet

👤 Sentral tenker

Franz Fanon (1925–1961) var psykiater fra Martinique. Hans hovedverk Jordens fordømte argumenterte for nødvendigheten av vold mot kolonimakten. Fanon mente at «den innfødte er omgitt av gode grunner for å begå mord» – sult, utkastelse og undertrykkelse. Verket ble en bibel for mange frigjøringsbevegelser verden over.


Israel–Palestina-konflikten

Bakgrunn og Balfour-erklæringen

Konflikten har dype historiske røtter. Nøkkelpunkter:

  • 1880: Ca. 35 000 jøder bodde i Palestina. I 1923 var det rundt 90 000
  • Balfour-erklæringen (1917): Britisk utenriksminister erklærte støtte til et «nasjonalhjem» for det jødiske folk i Palestina
  • Britene og franskmennene drev dobbeltspill – lovet araberne selvstendighet mot å kjempe mot Det osmanske riket, mens de i hemmelighet delte Midtøsten seg imellom
  • Sionismen: Ideen om en egen jødisk stat, fremmet av Theodor Herzl (1860–1904), som mente at jødene aldri ville være trygge uten en egen stat

📖 Definisjon …

Ofte stilte spørsmål

Hva bør jeg kunne om avkolonisering?

Du bør kunne plassere perioden kronologisk, forklare sentrale årsaker og konsekvenser, bruke relevante fagbegreper og vise hvordan kilder, aktører, strukturer og perspektiver påvirker historiske forklaringer.

Hvordan kan avkolonisering brukes på historieeksamen?

Temaet kan inngå i spørsmål om årsak og virkning, aktør og struktur, brudd og kontinuitet, sammenligning, kildeanalyse og drøfting. Hva som er relevant, avhenger av problemstillingen.

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo