Etikk, pasientmedvirkning, tvang og makt

Sammendrag

Yrkesetikk og etiske problemstillinger

Yrkesetikk er verdiene og normene som styrer hvordan du opptrer som helsefagarbeider. Fire prinsipper går igjen: respekt for selvbestemmelse, å gjøre godt, å ikke skade og rettferdighet. Et etisk dilemma oppstår når to hensyn som begge er gode, trekker i hver sin retning. Da hjelper en fast metode: beskriv situasjonen, finn ut hvilke verdier som står mot hverandre, vurder alternativene og begrunn valget. Etikk handler ikke om å finne det ene riktige svaret, men om å kunne grunngi det du gjør.

Pasient- og brukermedvirkning

Pasienten har rett til å medvirke når helsehjelpen skal gjennomføres, blant annet ved å være med å velge mellom tilgjengelige og forsvarlige metoder. Retten er hjemlet i pasient- og brukerrettighetsloven. Medvirkning forutsetter informasjon som er tilpasset alder, modenhet og tilstand. I praksis viser du det i det små: du spør før du handler, lar pasienten velge rekkefølge og tar hensyn til vaner og ønsker. Medvirkningen skal tilpasses den enkeltes evne til å uttrykke seg — også når pasienten har kognitiv svikt.

Tvang og makt

Hovedregelen er frivillighet. Helsehjelp krever samtykke, og pasienten bestemmer selv. Tvang kan bare brukes innenfor et strengt regelverk. For somatisk helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg hjelpen, er pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A rammen. Før tvang er aktuelt, skal tillitsskapende tiltak være prøvd. Tvang forutsetter at unnlatelse kan føre til vesentlig helseskade, at tiltaket er nødvendig, og at det står i forhold til behovet. Det skal fattes vedtak, og det minst inngripende tiltaket skal velges. Makt er ikke bare fysisk — det kan også være å overtale, presse eller styre gjennom rutiner. For personer med utviklingshemming gjelder egne regler i helse- og omsorgstjenesteloven.

Forsvarlig hjelp og kvalitet

Helsehjelpen skal være faglig forsvarlig og omsorgsfull. Kravet følger av helsepersonelloven. Forsvarlighet betyr å holde seg innenfor egen kompetanse, følge rutiner og be om hjelp når noe ligger utenfor det du kan. Kvalitet i tjenesten vil si at hjelpen er trygg, virkningsfull og samordnet, og at brukeren blir involvert. Virksomheten har plikt til å arbeide systematisk med kvalitet og pasientsikkerhet.

Konflikthåndtering og profesjonalitet

Konflikter forebygges best gjennom forutsigbarhet, god kommunikasjon og evnen til å se situasjonen fra pasientens side. Møter du uro eller motstand, roer du ned framfor å konfrontere. En profesjonell helsefagarbeider kjenner egne grenser, holder passe nærhet og distanse, dokumenterer og lar faglige vurderinger — ikke egne følelser — styre handlingene.

Nøkkelbegreper

Yrkesetikk Verdiene og normene som styrer hvordan en helsefagarbeider skal opptre i yrket. Etisk dilemma En situasjon der to hensyn som begge er gode, trekker i hver sin retning, slik at du må velge. Autonomi (selvbestemmelse) Pasientens rett til å bestemme over eget liv og egen helsehjelp. Samtykkekompetanse Evnen til å forstå informasjon og konsekvenser godt nok til å samtykke til helsehjelp. Kan falle bort helt eller på enkelte områder. Pasient- og brukermedvirkning Pasientens rett til å påvirke og velge i egen helsehjelp, tilpasset egne forutsetninger. Tillitsskapende tiltak Tiltak som skal få pasienten til å godta hjelpen frivillig, og som må prøves før tvang vurderes. Tvang Å gjennomføre helsehjelp som pasienten motsetter seg, eller å bruke makt pasienten ikke kan velge bort. Faglig forsvarlighet Kravet om at helsehjelpen holder god nok faglig standard, og at du arbeider innenfor egen kompetanse. Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Reglene for somatisk helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg hjelpen.

Oppgaver

1. Gjør rede for hva som må være oppfylt før tvang kan brukes i somatisk helsehjelp, og reflekter over hvorfor hovedregelen er frivillighet.
2. Drøft hva faglig forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp innebærer i det daglige arbeidet. Bruk minst ett eksempel.
3. Forklar hva pasient- og brukermedvirkning er, og reflekter over hvordan du kan legge til rette for medvirkning hos en pasient med begynnende demens.

Case med modellbesvarelse

Case. Ruth er 86 år og bor på sykehjem. Hun har langtkommen demens. Om morgenen skal hun ha stell, men hun setter seg til motverge — hun skyver deg vekk, roper og holder seg fast i sengekanten. En kollega sier at dere bare må holde henne fast og bli fort ferdige, «det er jo til hennes eget beste». Hva gjør du, og hvordan begrunner du valget faglig? Modellbesvarelse.

Observasjon. Ruth motsetter seg stellet tydelig. Hun skyver meg vekk, roper og holder seg fast. Jeg tolker dette som at situasjonen oppleves utrygg for henne, ikke som vrangvilje. Hun har langtkommen demens, og evnen til å forstå hva som skjer, er svekket.

Tiltak. Jeg stanser og trekker meg litt tilbake. Jeg senker tempoet, snakker rolig og forklarer én ting om gangen. Jeg lar Ruth se hendene mine og holde en klut selv, og jeg starter med det minst inngripende. Går det ikke, avslutter jeg stellet og prøver igjen senere på formiddagen, når hun kanskje er tryggere. Dette er tillitsskapende tiltak.

Faglig begrunnelse. Å holde Ruth fast for å bli fort ferdig er bruk av tvang. Hovedregelen er frivillighet, og makt skal ikke brukes fordi det er praktisk for oss. Kollegaens forslag mangler grunnlag: det er ikke vurdert om det å vente gir vesentlig helseskade, og tillitsskapende tiltak er ikke prøvd først. Et vanlig morgenstell kan som regel utsettes.

Kobling til regelverk. For somatisk helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg hjelpen, gjelder pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Tvang forutsetter at det er fattet vedtak, at tiltaket er nødvendig og står i forhold til behovet, og at tillitsskapende tiltak er forsøkt. Disse vilkårene er ikke oppfylt her. Jeg dokumenterer det jeg observerer, melder fra til sykepleier og tar situasjonen opp som en etisk problemstilling i personalgruppa. Slik ivaretar jeg både Ruths selvbestemmelse og kravet til faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp. …