Psykisk helse, rus og ernæring

Sammendrag

Som helsefagarbeider møter du mennesker med psykiske vansker, rusproblemer og ernæringsutfordringer. Ofte henger disse sammen. God omsorg starter med systematisk observasjon.

Psykisk helse og psykiske lidelser

Psykisk helse handler om hvordan vi tenker, føler og mestrer hverdagen. En psykisk lidelse påvirker tanker, følelser og atferd over tid. Vanlige tilstander er depresjon, angst og psykose. Ved depresjon ser du ofte nedstemthet, lite energi, søvnvansker og tap av interesse. Ved angst kan brukeren være urolig, unngå situasjoner og kjenne hjertebank og kroppslig uro. Ved psykose kan virkelighetsoppfatningen være endret, med vrangforestillinger eller hallusinasjoner. Du kan også legge merke til at brukeren isolerer seg eller mister interesse for ting hun før likte. Du observerer endringer i søvn, appetitt, humør, aktivitet og kontakt, og møter brukeren med ro og forutsigbarhet.

Rus og rusmisbruk

Rusmisbruk er bruk av rusmidler som skader helse, relasjoner eller daglig fungering. Tegn kan være endret atferd, humørsvingninger, sløvhet eller uro, dårlig egenomsorg og isolasjon. Bruk av rusmidler kan også påvirke søvn, appetitt og hukommelse. Ved abstinens kan du se skjelving, svette, kvalme og uro. Mange har samtidig ruslidelse og psykisk lidelse, kalt ROP-lidelse. Som helsefagarbeider er du ofte den som først legger merke til endringer i hverdagen. Møt brukeren uten fordømmelse. Observer, dokumenter og meld fra til sykepleier ved bekymring.

Underernæring og feilernæring

Underernæring er mangel på energi og næringsstoffer over tid. Feilernæring er ubalanse i kostholdet, for eksempel for lite protein eller for ensidig mat. Eldre og syke er særlig utsatt. Tegn er ufrivillig vekttap, klær som blir for store, nedsatt matlyst, slapphet og økt infeksjonsfare. Forebyggende tiltak er å kartlegge vekt og matinntak, tilby energitette måltider, hyppige små måltider, mellommåltider og næringsdrikke, og å tilrettelegge godt ved måltidet. Behandlende tiltak kan være å berike maten og følge opp tett i samarbeid med kjøkken og sykepleier.

Måltider etter helsemyndighetenes råd

Helsemyndighetene anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt, grovt korn og fisk, og mindre salt, sukker og mettet fett. Regelmessige måltider gir jevnere energi gjennom dagen. Når du planlegger måltider, tar du hensyn til alder, helse, kultur, allergier og eventuelle svelgevansker. Å tilrettelegge kan bety tilpasset konsistens, god sittestilling, ro rundt måltidet og nok tid til å spise. Måltidet er også en sosial arena som betyr mye for trivsel og matlyst.

Nøkkelbegreper

Psykisk lidelse Tilstand som påvirker tanker, følelser og atferd over tid, for eksempel depresjon, angst eller psykose. Depresjon Vedvarende nedstemthet med lite energi, søvnvansker og tap av interesse og glede. Angst Sterk uro eller frykt som ofte gir kroppslige symptomer og unngåelse av situasjoner. Psykose Endret virkelighetsoppfatning, gjerne med vrangforestillinger eller hallusinasjoner. Rusmisbruk Bruk av rusmidler som skader helse, relasjoner eller daglig fungering. Abstinens Kroppslige og psykiske plager når kroppen ikke får rusmiddelet den er vant til. ROP-lidelse Samtidig ruslidelse og psykisk lidelse hos samme person. Underernæring Mangel på energi og næringsstoffer over tid, ofte med ufrivillig vekttap. Feilernæring Ubalanse i kostholdet, med for mye eller for lite av enkelte næringsstoffer.

Oppgaver

1. Gjør rede for vanlige symptomer på depresjon og angst. Forklar hvordan du som helsefagarbeider kan observere og møte en bruker med slike symptomer.
2. Beskriv tegn på underernæring hos en eldre pasient, og foreslå tre forebyggende tiltak. Begrunn tiltakene faglig.
3. Forklar hva helsemyndighetene anbefaler om kosthold, og hvordan du kan planlegge og tilrettelegge et måltid for en bruker med svelgevansker (dysfagi).

Case med modellbesvarelse

Case. Kari er 77 år og bor på sykehjem. De siste ukene har hun spist lite, virker nedstemt og trekker seg tilbake fra fellesskapet. Pleierne merker at klærne har blitt løsere, og hun sier hun ikke er sulten. Hva observerer du, hvilke tiltak setter du inn, og hvordan begrunner du dem faglig? Modellbesvarelse. Observasjon: Jeg observerer at Kari har gått ned i vekt, viser nedsatt matlyst, er nedstemt og trekker seg tilbake. Dette er tegn som kan peke både mot underernæring og mot en mulig depresjon. Jeg måler vekt og sammenligner med tidligere, kartlegger mat- og væskeinntak, og registrerer søvn, humør og aktivitet systematisk over noen dager.

Tiltak, ernæring: Jeg tilbyr hyppige, små og energitette måltider, gjerne det Kari liker best. Jeg beriker maten, tilbyr næringsdrikke og mellommåltider, og sørger for ro, god sittestilling og nok tid ved måltidet. Jeg legger til rette for at hun kan spise sammen med andre hvis hun ønsker det, for måltidet er også en sosial arena.

Tiltak, psykisk helse: Jeg møter Kari med ro og respekt, lytter til hvordan hun har det, og bruker tid på relasjonen. Jeg observerer om nedstemtheten vedvarer, og melder fra til sykepleier, slik at lege kan vurdere om det er en depresjon.

Faglig begrunnelse: Underernæring gir økt infeksjonsfare, svakhet og dårligere livskvalitet, derfor er tidlig kartlegging og tiltak viktig. Nedstemthet kan redusere matlysten, og de to henger ofte sammen hos eldre. Jeg dokumenterer i tråd med dokumentasjonsplikten og samarbeider med sykepleier og kjøkken, slik at jeg jobber personsentrert og innenfor mitt ansvarsområde. Besvarelsen dekker å beskrive symptomer på psykiske lidelser og på underernæring, å foreslå forebyggende og behandlende tiltak, og å tilrettelegge måltider i tråd med råd fra helsemyndighetene.

Flere caseoppgaver

Case. Reidar er 62 år og bor i omsorgsbolig. Han har kjent alkoholavhengighet og depresjon, altså en ROP-lidelse. De siste to døgnene har han ikke drukket alkohol. Du observerer at hendene skjelver, han svetter, er urolig, kvalm og engstelig. Han sier at han «ser ting på veggen». Hva observerer du, hvilke tiltak setter du i verk, og hvordan følger du opp med dokumentasjon og melding? Vis modellbesvarelse Modellbesvarelse. Jeg observerer flere tegn på alkoholabstinens: skjelving på hendene (tremor), svette, uro, kvalme og angst. At Reidar «ser ting på veggen» kan tyde på hallusinasjoner. Sammen med brå alkoholstopp kan dette være tegn på en alvorlig tilstand (delirium tremens), som er en akutt situasjon. Første tiltak er å melde fra til sykepleier og lege straks, etter gjeldende retningslinjer. Abstinens kan forverres raskt, og legen vurderer videre behandling. Jeg møter Reidar uten fordømmelse, roer ned situasjonen og blir hos ham. Jeg skaper et rolig miljø med lite støy. Jeg tilbyr væske og næring i små mengder, og observerer allmenntilstand, bevissthet og endringer. Jeg følger tiltaksplanen og kontakter lege på nytt ved forverring. Faglig begrunnelse: Ved abstinens er tett observasjon og rask melding avgjørende for å forebygge komplikasjoner. En ikke-fordømmende holdning trygger pasienten og styrker tilliten, i tråd med brukermedvirkning. Jeg dokumenterer observasjoner, tiltak og meldinger i pasientjournalen fortløpende. Dette følger av dokumentasjonsplikten i helsepersonelloven (§ 39 og § 40) og kravet om forsvarlig yrkesutøvelse (§ 4). Å melde fra til rett instans er en del av forsvarlig praksis. Oppgaven viser kompetansemål om å observere, rapportere og dokumentere endringer i helsetilstanden, og om å møte mennesker med rus- og psykiske lidelser med respekt. Case. Målfrid er 84 år og bor på sykehjem etter et hjerneslag. Personalet melder at hun hoster under måltider, spiser lite og har gått ned i vekt. Hun bruker lang tid på å svelge, og stemmen høres «våt» ut etter at hun drikker. Hva observerer du, hvilke tiltak setter du i verk, og hvordan begrunner du dette faglig og opp mot regelverket? Vis modellbesvarelse Modellbesvarelse. Jeg observerer tegn på dysfagi (svelgevansker): hoste og harking under måltid, «våt» stemme etter drikke, og at Målfrid bruker lang tid på å svelge. Jeg observerer også tegn på underernæring: ufrivillig vekttap, nedsatt appetitt og lite matinntak. Dysfagi gir økt risiko for aspirasjon, der mat eller drikke kommer ned i luftveiene og kan føre til aspirasjonspneumoni. Tiltak: Jeg melder fra til sykepleier og lege, slik at svelgfunksjonen kan vurderes etter gjeldende retningslinjer. Ernæringsstatus kartlegges med anbefalt kartleggingsverktøy. Jeg tilbyr konsistenstilpasset kost og eventuelt fortykket drikke. Målfrid skal sitte oppreist under måltidet, med god tid og ro rundt bordet. Jeg gir små porsjoner, energitett kost og eventuelt næringsdrikker, og sørger for godt munnstell. Jeg registrerer mat- og væskeinntak og følger vekten. Faglig begrunnelse: Riktig konsistens og spisestilling reduserer risikoen for aspirasjon. Energitett kost og kostregistrering forebygger videre vekttap og sikrer forsvarlig ernæring. Ro og tilrettelegging styrker matlysten og verdigheten ved måltidet. Jeg dokumenterer observasjoner og tiltak i pasientjournalen. Dette følger av dokumentasjonsplikten og kravet om forsvarlighet i helsepersonelloven (§ 4, § 39 og § 40). Arbeidet bygger på Helsedirektoratets retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring og på Kosthåndboken. Oppgaven viser kompetansemål om ernæring, om måltider tilpasset brukerens behov, og om å observere og rapportere endringer i helsetilstanden.

Dette kapittelet dekker

• beskrive symptomer på psykiske lidelser og rusmisbruk hos pasienter og brukere
• beskrive symptomer på underernæring og feilernæring og foreslå forebyggende og behandlende tiltak
• planlegge, tilberede og tilrettelegge måltider i tråd med råd fra helsemyndighetene