Platetektonikk

Platetektonikk enkelt forklart: hva det er, de tre typene plategrenser, og hvorfor vi får jordskjelv og vulkaner. Med figur og quiz.

Platetektonikk er teorien om at jordens ytre lag består av store plater som beveger seg. Bevegelsen bygger fjellkjeder, åpner havbunner og utløser jordskjelv og vulkanutbrudd.

De tre plategrensene – divergent, konvergent og transform.

Hva er platetektonikk?

Litosfæren – jordskorpen og den øverste delen av mantelen – er delt i rundt 15 store plater. Platene flyter på den seige astenosfæren under, drevet av varmestrømmer i mantelen. Bevegelsene er bare noen få centimeter i året, men over millioner av år former de hele kloden.

Litosfæreplater og astenosfæren

Litosfæren er stiv og sprø, mens astenosfæren er varm og delvis smeltet. Den seige astenosfæren oppfører seg som tykk plastilin og lar platene over gli i ulike retninger. Det er denne kombinasjonen som gjør platebevegelse mulig.

De tre plategrensene

• Divergent grense – platene trekkes fra hverandre, og ny havbunn dannes (f.eks. Den midtatlantiske ryggen).
• Konvergent grense – platene kolliderer. Den tyngre dykker under den lettere (subduksjon) og lager dype havgroper, fjellkjeder og vulkaner.
• Transform grense – platene skraper forbi hverandre sidelengs. Gir kraftige jordskjelv (f.eks. San Andreas-forkastningen i California).

Hvilken plate ligger Norge på?

Norge ligger midt på den eurasiske platen. Vi er langt fra plategrensene, så vi har lite jordskjelv og ingen aktive vulkaner. Island, derimot, ligger på Den midtatlantiske ryggen – en divergent grense – og er derfor et vulkansk hotspot.

Fra kontinentaldrift til platetektonikk

Alfred Wegener foreslo i 1912 at kontinentene en gang hang sammen i superkontinentet Pangaea. Han kunne ikke forklare hvordan kontinentene flyttet seg, og teorien ble avvist. Først på 1960-tallet, med oppdagelsen av havbunnsspredning og konveksjonsstrømmer i mantelen, kom mekanismen på plass – og platetektonikken ble etablert som forklaring.