Hvordan dannes en fjord? Isbreer eroderer U-daler som fylles med havvann. Forskjellen på U-dal og V-dal, terskel og marin grense.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-10-13
Hvordan dannes en fjord? Isbreer eroderer U-daler som fylles med havvann. Forskjellen på U-dal og V-dal, terskel og marin grense – enkelt forklart.
En fjord er en dyp, langstrakt havarm som er gravd ut av en isbre. Når isen smelter og havet stiger, fyller saltvann den dype U-formede dalen – og fjorden er født.
Slik dannes en fjord – isbre, U-dal og havnivåstigning.
En fjord er en lang, smal og dyp havarm som strekker seg inn i landet, ofte med bratte fjellsider på begge sider. Fjordene i Norge ble dannet under siste istid, da en kilometertykk innlandsis dekket Skandinavia.
Isbreer eroderer på to måter: skuring (steiner frosset i isen sliper berggrunnen som sandpapir) og plukking (vann fryser i sprekker, sprenger løs blokker som isen tar med seg). En bre som beveger seg nedover en eksisterende elvedal, gnager den både dypere og bredere – og slutter ikke ved havkanten.
En elv graver smale, V-formede daler – vannet sliter mest i bunnen. En isbre fyller hele dalen og gnager både i bunn og på sidene, så tverrsnittet blir bredt og flatt: en U-dal. Når U-dalen ligger under havnivå og er åpen mot havet, har du en fjord.
Isen var tyngst og eroderte mest der den var tjukkest – langt inne i landet. Ut mot kysten ble den tynnere og hadde mindre erosjonskraft. Det etterlater en grunnere terskel ved fjordmunningen og et mye dypere basseng innenfor. Sognefjorden er over 1300 m dyp inne, men terskelen ved munningen er bare rundt 100 m.
Da isen smeltet, hevet landet seg, men havet hadde stått høyere enn dagens nivå. Den høyeste linja sjøen nådde under isavsmeltingen kalles marin grense, og kan ses i landskapet som strandterrasser. Under den marine grensa finner vi marine leirer som under visse forhold blir kvikkleire – ustabil og farlig ved utbygging.