Denne artikkelen gir en omfattende analyse av Paal Brekkes modernistiske dikt «Som en i kinesola». Vi utforsker diktets form, språk og tematikk, med fokus på fremmedgjøring og det moderne menneskets eksistensielle søken
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-07-23
Innledning: «Som en i kinesola» – et modernistisk dypdykk i eksistensiell fremmedfølelse
Paal Brekkes dikt «Som en i kinesola», utgitt i samlingen Lyset i 1950, står som et sentralt og kjennetegnende verk innen norsk modernisme. Gjennom sin særegne frie form, innovative språkbruk og dype tematikk, fanger diktet en gjennomgripende opplevelse av fremmedgjøring, identitetsoppløsning og en uoversiktlig tilværelse. Diktet utforsker det moderne menneskets sårbarhet og ensomhet i en verden preget av raske endringer og mangel på faste holdepunkter, og representerer således en tidlig og viktig manifestasjon av modernistiske strømninger i norsk litteratur. Denne analysen vil vise hvordan form og innhold gjensidig forsterker hverandre for å artikulere en dyptpløyende eksistensiell krise, som fortsatt er relevant i dag.
Diktet plasserer seg tydelig i etterkrigstidens ånd, hvor tradisjonelle verdier var rokket ved og en ny virkelighet krevde nye uttrykksmåter. Ved å bryte med konvensjonell poesi og omfavne den modernistiske estetikken, skaper Brekke et poetisk rom der det indre landskapet til det moderne mennesket kan utforskes uten begrensninger. Dette rommet preges av tvil, usikkerhet og en konstant søken, snarere enn av faste svar og harmonisk oppløsning. Vårt mål er å avdekke lagene i denne komplekse teksten, og å vise hvordan den reflekterer universelle menneskelige erfaringer selv sytti år etter sin utgivelse. …