Dette essayet utforsker språkreformen i 1938, en avgjørende periode i norsk språkhistorie. Vi ser på samnorskvisjonen, hva radikale folkemålsformer er, og ti eksempler på slike former som ble integrert i bokmålet. Artikk
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-07-23
Språkreformen i 1938: Ti radikale folkemålsformer i bokmål
Språkreformen i 1938 representerer et av de mest gjennomgripende og omdiskuterte veiskillene i norsk språkhistorie. Som en direkte konsekvens av Arbeiderpartiets ambisiøse språklige politikk og den overordnede samnorskvisjonen, var reformens primære mål å bygge bro mellom bokmål og nynorsk, og å forankre begge skriftspråkene dypere i de norske dialektene. En sentral del av dette prosjektet innebar å tillate – og i mange tilfeller å gjøre obligatorisk – bruken av radikale folkemålsformer i bokmålet. Dette var en direkte integrering av språklige former hentet fra dialektene og nynorsk inn i skriftspråket, et tiltak som fremkalte sterke reaksjoner og debatter i samfunnet. I dette essayet vil vi utforske hva radikale folkemålsformer innebærer, hvorfor de ble innført i 1938, og presentere ti konkrete eksempler på slike former. Ved å se nærmere på disse endringene, kan vi forstå hvordan språket ble et sentralt redskap i byggingen av en nasjonal identitet og et mer egalitært samfunn.
Hva er radikale folkemålsformer?
En radikal folkemålsform defineres som en språklig form som har dype røtter i norsk talemål, ofte med opprinnelse i dialekter eller nynorsk, og som tradisjonelt ikke hadde vært en del av det konservative bokmålet (det tidligere riksmålet). Mange av disse formene ble betraktet som «radikale» fordi de brøt tydelig med det borgerlige og dannede språket som hadde preget bykulturen og det skriftlige uttrykket siden unionstiden med Danmark. De representerte et forsøk på å demokratisere språket og forankre det dypere i folkelig språkbruk, en bevisst politisk handling for å modernisere og «fornorske» skriftspråket. Dette handlet om å gjøre skriftspråket mer tilgjengelig for den brede befolkningen, uavhengig av sosial bakgrunn eller geografisk tilhørighet. …