Ivar Aasens 'Om vårt skriftspråk' er et fundamentalt programskrift fra 1836 som argumenterer for et selvstendig norsk skriftspråk basert på dialektene. Denne artikkelen analyserer Aasens sentrale synspunkter, den språkhi
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-07-23
Ivar Aasens artikkel Om vårt skriftspråk – synspunkter og språkhistorisk sammenheng
Ivar Aasens artikkel Om vårt skriftspråk, forfattet allerede i 1836, men først publisert posthumt i 1909, står som et sentralt dokument i Norges språkhistorie. Teksten tilbyr et uvurderlig innblikk i de språklige og nasjonale visjonene som senere skulle danne selve fundamentet for hans banebrytende arbeid med landsmålet, forløperen til dagens norsk språkhistorie. I dette formative programskriftet presenterer Aasen sterke nasjonale og kulturelle argumenter for Norges rett og behov for et eget, selvstendig skriftspråk – et markant oppgjør med det danskdominerte skriftspråket som hadde preget landet siden unionstiden med Danmark. Denne fagartikkelen vil utforske de mest sentrale synspunktene Aasen fremsetter i teksten, belyse den språkhistoriske konteksten den ble skrevet i, og trekke klare linjer mellom artikkelens ideer og Aasens senere, konkrete arbeid med utviklingen av landsmålet. Vi vil også se på artikkelens sjanger og dens betydning som et programskrift for den norske språkbevegelsen.
Forfatteren og verket: Ivar Aasen og Om vårt skriftspråk
Ivar Aasen (1813–1896) var en autodidakt språkforsker, dikter og en sentral skikkelse i norsk nasjonsbygging på 1800-tallet. Hans bakgrunn fra den norske landsbygda, med dyp kunnskap om lokale dialekter og folkekultur, formet hans syn på språkets rolle i nasjonal identitet. Allerede som ung mann, i en alder av 23 år, forfattet Aasen artikkelen Om vårt skriftspråk. Dette var lenge før han innledet sitt omfattende innsamlingsarbeid av dialekter, og før han publiserte sine monumentale verker som Det norske Folkesprogs Grammatik (1848) og Ordbog over det norske Folkesprog (1850). …