Denne artikkelen utforsker det avgjørende skiftet i norsk språkpolitikk i 1972, da Norsk språknemnd ble avviklet og Norsk språkråd ble opprettet. Vi analyserer årsakene bak samnorskpolitikkens fall, Vogt-komiteens innsti
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-07-23
I 1972 ble Språknemnda lagt ned. Hva ble opprettet i stedet?
Innledning: Et språklig vendepunkt i Norge
Gjennom store deler av 1990-tallet var norsk språkpolitikk preget av statlige initiativ for å forene bokmål og nynorsk til ett felles skriftspråk – den såkalte samnorskpolitikken. Denne ambisiøse, og ofte kontroversielle, visjonen var forvaltet gjennom Norsk språknemnd, som hadde vært i drift siden 1952. Nemndas primære mål var å styre språkutviklingen mot en sammensmelting av de to målformene, et prosjekt som skulle bygge nasjonal enhet, men som i praksis skapte dyp splittelse og en langvarig språkbruksstrid.
Imidlertid førte omfattende språkbruksstrid, folkelig motstand og en grundig gjennomgang av språkpolitikken utført av Vogt-komiteen til et erkjent behov for endring. Komiteens anbefalinger signaliserte et paradigmeskifte i tenkningen rundt statens rolle i språkarbeidet, fra en styrende til en mer rådgivende og fasiliterende funksjon. Som en direkte konsekvens av dette ble Norsk språknemnd i 1972 avviklet, og i stedet ble et nytt språkråd opprettet: Norsk språkråd.
Denne artikkelen vil utforske dybden av hvorfor Språknemnda ble lagt ned, hvilke prinsipper og oppgaver Norsk språkråd representerte, og ikke minst hvilken varig betydning denne omorganiseringen fikk for norsk språkpolitikk og språkkultur. Vi skal se hvordan overgangen fra en visjon om samnorsk til en anerkjennelse av språklig mangfold bidro til å dempe striden og la grunnlaget for dagens moderne språkforvaltning. For elever på videregående skole er forståelsen av dette historiske skiftet sentralt for å fatte utviklingen av det norske språket og den demokratiske forankringen av dagens språkpolitikk. …