Knud Knudsen regnes som riksmålets far for sitt systematiske arbeid med å fornorske det danske skriftspråket i Norge. Hans pragmatiske tilnærming, basert på byenes dannede dagligtale og det ortofone prinsipp, la grunnlag
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-07-23
Hvorfor regnes Knud Knudsen som riksmålets far?
I norsk språkhistorie står to navn frem som særlig sentrale for utviklingen av våre moderne skriftspråk: Ivar Aasen og Knud Knudsen. Mens Aasen la grunnlaget for landsmålet, som senere ble til nynorsk, viet Knud Knudsen sitt liv til å fornorske det danske skriftspråket som dominerte i Norge etter unionen med Danmark i 1814. Knudsen var overbevist om at skriftspråket burde tilpasses nordmenns talemål for å bli mer tilgjengelig, naturlig og i tråd med det språket folk faktisk brukte i hverdagen. Det er på grunn av denne banebrytende innsatsen at han regnes som «riksmålets far» – en nøkkelfigur i formingen av det som med tiden utviklet seg til dagens bokmål. I denne artikkelen skal vi utforske Knudsens virke, hans sentrale ideer og hvorfor han med rette har fått denne betydningsfulle tittelen i norsk språkhistorie. Jeg vil argumentere for at Knudsens rolle som riksmålets far hviler på hans pragmatiske og systematiske tilnærming til fornorskingen av det dansk-norske skriftspråket, med et klart fokus på pedagogikk og den dannede dagligtalen i byene.
💡 Knud Knudsen: En oversiktKnud Knudsen (1812–1895) var en norsk språkforsker og pedagog, anerkjent som «riksmålets far» for sitt arbeid med å fornorske det dansk-norske skriftspråket. Han foreslo systematiske endringer basert på «dannet dagligtale» i byene, med vekt på det ortofone prinsipp (skriv som du snakker). Hans innsats la grunnlaget for riksmål, som senere utviklet seg til bokmål. Knudsen publiserte flere viktige verker, blant annet Unorsk og norsk eller Fremmedords avløsning (1879). …