Denne artikkelen analyserer Venstres avgjørende rolle bak jamstillingsvedtaket i 1885, som likestilte landsmål og riksmål. Vi ser på partiets ideologi, målbevegelsens arbeid og vedtakets konsekvenser for norsk språkutvik
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-07-23
Hvilket politisk parti stod bak jamstillingsvedtaket?
Språk og politikk har til alle tider vært nært knyttet sammen, og i Norge på 1800-tallet ble språkvalget et sentralt spørsmål om nasjonal identitet, folkestyre og kulturell uavhengighet. Denne dype koblingen kulminerte i 1885 med Stortingets vedtak om å sidestille landsmålet med det dansk-norske riksmålet som offisielt skriftspråk. Dette vedtaket, kjent som jamstillingsvedtaket, var ikke bare et resultat av en langvarig språklig utvikling og en intens nasjonsbyggingsprosess, men også et uttrykk for en sterk politisk vilje. Det var særlig ett politisk parti som stod bak vedtaket og gjorde det mulig: Venstre. I denne fagartikkelen skal vi se nærmere på Venstres avgjørende rolle i jamstillingsvedtaket, hva som motiverte partiet, og hvordan vedtaket passet inn i partiets overordnede politiske og ideologiske prosjekt om demokratisering og nasjonal selvhevdelse. Vi vil argumentere for at jamstillingsvedtaket var en integrert del av Venstres kamp for folkestyre og en norsk identitet basert på bondesamfunnets kultur, og at det representerte et skifte i politisk makt fra embetsstanden til folkevalgte.
Bakgrunn: Språk og nasjonsbygging i Norge
Norge hadde i lang tid vært preget av unionen med Danmark (frem til 1814) og senere med Sverige. Etter 1814 var landet formelt uavhengig og hadde sin egen grunnlov, men styrt av en embetsstand som i stor grad var preget av dansk kultur og språk. Riksmålet, det fornorskede danske skriftspråket, var enerådende i offentlig administrasjon, skole og kulturliv. Det var språket for dannelse, makt og de intellektuelle eliter i byene. Samtidig var det en voksende nasjonal bevegelse som søkte å definere en egen norsk identitet, løsrevet fra den danske arven. Denne bevegelsen, som oppstod i kjølvannet av romantikken og nasjonalromantikken, søkte etter det autentisk norske i folkedikting, landskap og ikke minst i folkemålet – dialektene. …