1938-reformen, en radikal rettskrivingsreform, var et direkte uttrykk for Arbeiderpartiets samnorskpolitikk. Partiet ønsket å skape et mer demokratisk og samlende skriftspråk, men møtte intens motstand. Reformen formet n
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-07-23
Hvilket parti stod bak 1938-reformen?
Introduksjon: En splittende språkpolitikk
Norsk språkpolitikk har gjennom historien vært preget av intense debatter og dype strider, men få tiltak har vært så kontroversielle og langvarige i sine konsekvenser som rettskrivingsreformen av 1938. Denne reformen markerte et dypere inngrep i det etablerte skriftspråket, særlig bokmålet, enn noe tidligere forsøk. Den innførte en rekke radikale endringer med det eksplisitte mål å redusere avstanden mellom bokmål og nynorsk, i tråd med den ambisiøse, men omstridte, samnorskpolitikken. Konsekvensene av reformen var umiddelbar og vedvarende motstand, som skulle prege det norske samfunnet og den offentlige debatten i tiår fremover.
Et sentralt spørsmål som ofte stilles i ettertid, er hvilket politisk parti som var den drivende kraften bak denne omfattende språkendringen. Svaret er utvetydig: Det var Arbeiderpartiet. På dette tidspunktet dominerte Arbeiderpartiet norsk politikk, hadde flertall på Stortinget og satt i regjering. I denne artikkelen vil vi utforske hvorfor Arbeiderpartiet så seg tjent med å støtte og gjennomføre 1938-reformen, dykke ned i partiets ideologiske begrunnelse for samnorskpolitikken, og se på hvordan reformen ble mottatt og hvilke reaksjoner den utløste i befolkningen. Gjennom denne analysen vil vi argumentere for at reformen var et direkte uttrykk for Arbeiderpartiets sosialdemokratiske samfunnsbygging, der språk ble ansett som et verktøy for sosial utjevning og nasjonal enhet. …