Jamstillingsvedtaket av 1885 var en milepæl i norsk språkhistorie, som formelt likestilte landsmålet (nynorsk) med riksmålet (bokmål). Det reflekterte nasjonsbygging og demokratisering, og formet Norges unike tospråkligh
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-07-23
På 1800-tallet gjennomgikk Norge en intens periode med nasjonsbygging, der søken etter en egen identitet, kultur og ikke minst et distinkt norsk språk sto sentralt. Etter århundrer med dansk som dominerende skriftspråk, sto landet overfor valget mellom det gradvis fornorskede dansk, kalt riksmål, og landsmålet, en ny konstruksjon basert på norske dialekter, utviklet av Ivar Aasen. I denne spennende tiden, nærmere bestemt i 1885, fattet Stortinget et banebrytende vedtak kjent som jamstillingsvedtaket, som formelt likestilte disse to språkalternativene. Denne artikkelen vil utforske bakgrunnen for dette historiske vedtaket, hva det innebar, og hvilken dype betydning det har hatt for utviklingen av norsk språkhistorie og politikk, og hvordan det fortsatt preger den språklige hverdagen i Norge.
Jamstillingsvedtaket markerer et avgjørende skille i norsk språkhistorie, ikke bare som en formalisering av to skriftspråk, men også som et symbol på nasjonens gryende selvstendighet og en demokratisering av kulturen. Det representerte et modig oppgjør med en språklig og kulturell arv fra unionstiden med Danmark, og banet vei for en enestående tospråklig politikk. Forståelsen av jamstillingsvedtaket er derfor essensiell for alle som ønsker å dykke dypere inn i Norges unike utvikling som nasjon, og for å mestre norskfaget på et høyt nivå.
Jamstillingsvedtaket: En Milepæl i Norsk Språkhistorie
Jamstillingsvedtaket ble vedtatt av Stortinget i 1885. Dette året markerer en avgjørende milepæl i norsk språkhistorie, da det var første gang staten offisielt anerkjente landsmålet som et fullverdig skriftspråk på lik linje med det dansk-norske riksmålet. Denne formelle likestillingen var et direkte resultat av en økende nasjonal bevissthet og et ønske om å speile folkets språklige virkelighet i det offisielle Norge. …