Jamstillingsvedtaket fra 1885 sidestilte landsmålet med riksmål og var et resultat av nasjonalromantikk, Ivar Aasens arbeid, og demokratiseringsprosessen ledet av Venstre. Det var en sentral hendelse i Norges kamp for ku
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-07-23
Introduksjon til Jamstillingsvedtaket
Jamstillingsvedtaket fra 1885 representerer et vannskille i norsk språkhistorie, et øyeblikk da en århundrelang språklig underordning under dansk innflytelse formelt ble utfordret. Dette vedtaket sidestilte landsmålet – et skriftspråk utviklet av Ivar Aasen basert på norske dialekter – med det etablerte dansk-norske skriftspråket, riksmål. Langt fra å være en isolert administrativ beslutning, var jamstillingsvedtaket en direkte konsekvens av dype og langvarige politiske, kulturelle og historiske strømninger. Disse inkluderte en gryende nasjonal bevissthet, kampen for demokratisering, og en urokkelig overbevisning om behovet for kulturell selvstendighet i et Norge som gradvis løsrev seg fra både dansk språkarv og svensk politisk dominans. I denne artikkelen vil vi grundig utforske de komplekse forutsetningene som gjorde jamstillingsvedtaket til en realitet i 1885, og analysere hvordan samfunnsmessige krefter – fra intellektuelle pionerer til en voksende politisk grasrotbevegelse – konvergerte for å drive frem denne epokegjørende beslutningen.
Historisk forspill: Fra dansk dominans til norsk identitet
Arven fra unionstiden og behovet for et eget skriftspråk
For å fullt ut forstå bakgrunnen for jamstillingsvedtaket, må vi starte med Norges historiske situasjon i århundrene før 1814. Etter over 400 år i union med Danmark var Norge ikke bare politisk, men også kulturelt og språklig dypt integrert med Danmark. Dansk var statsspråket, språket i skole, kirke, embetsverk og den høyere litteraturen. Det var ansett som normen for dannelse og intellektualitet. Ved unionsoppløsningen med Danmark i 1814 og etableringen av egen grunnlov, trådte Norge inn i en ny union med Sverige. Selv om 1814 ga Norge en betydelig grad av politisk selvstyre og en egen nasjonalforsamling (Stortinget), vedvarte den kulturelle og språklige avhengigheten av dansk. …