Vogt-komiteen markerte et vendepunkt i norsk språkpolitikk i 1966 ved å anbefale staten å oppgi samnorsk som mål. Rapporten fremmet likeverd mellom bokmål og nynorsk, og la grunnlaget for en mer tolerant og brukersentrer
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-07-23
Hva kom Vogt-komiteen frem til i 1966? Et vendepunkt i norsk språkpolitikk
Norsk språkhistorie er preget av en lang og ofte intens strid, særlig knyttet til arbeidet med å forene bokmål og nynorsk til ett felles skriftspråk, kjent som samnorsk. Etter flere tiår med politisk styrt språkutvikling, preget av reformer og hard debatt, ble det i 1960-årene tydelig at samnorskprosjektet møtte massiv motstand. Protestene fra innflytelsesrike organisasjoner som Riksmålsforbundet og Foreldreaksjonen mot samnorsk, samt kritiske stemmer fra den akademiske verden, hadde satt et markant preg på den offentlige opinionen. For å adressere den vedvarende konflikten og stake ut en ny kurs for norsk språkpolitikk, oppnevnte regjeringen i 1964 den såkalte Vogt-komiteen.
Denne artikkelen vil dykke ned i hva Vogt-komiteen var, hvilke banebrytende konklusjoner den presenterte i sin rapport fra 1966, og de vidtrekkende konsekvensene dette fikk for den videre utviklingen av det norske språket. Vi vil argumentere for at komiteens anbefalinger utgjorde et definitivt vendepunkt, der en statlig styrt tilnærmingspolitikk ble erstattet av en anerkjennelse av to likeverdige og selvstendige skriftspråk, med respekt for brukernes valgfrihet og språkets organiske utvikling.
💡 Kort om Vogt-komiteenVogt-komiteen (Språkstridsutvalget av 1964) ble ledet av professor Hans Vogt. Den ble oppnevnt av regjeringen i 1964 for å evaluere norsk språkpolitikk, spesielt samnorskprosjektet. I sin rapport fra 1966 konkluderte komiteen med at staten skulle oppgi målet om samnorsk, og heller fremme likeverd mellom bokmål og nynorsk som selvstendige skriftspråk. Rapportens funn ledet til opprettelsen av Norsk språkråd i 1972 og markerte slutten på den aktive samnorskpolitikken. …