Oslo skolestyres vedtak i 1939 var en nøkkelhendelse i norsk språkhistorie, som tvang frem de radikale samnorskformene fra 1938-reformen i hovedstadens skoler. Dette forsterket samnorskpolitikken, men utløste også massiv
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-07-23
Hva gikk Oslo skolestyres vedtak i 1939 ut på?
Etter den radikale rettskrivingsreformen i 1938, der staten innførte en rekke folkemålsnære former i bokmålet for å fremme samnorskpolitikken, var det ikke bare på nasjonalt nivå at språket ble diskutert. Også lokale myndigheter og skolevesenet måtte ta stilling til hvordan de nye språkformene skulle håndteres i praksis. Et viktig og symboltungt eksempel på dette er Oslo skolestyres vedtak i 1939, som kom i kjølvannet av 1938-reformen. Vedtaket hadde stor betydning for språkundervisningen i hovedstaden og ble et avgjørende vendepunkt i den norske språkkampen. I denne fagartikkelen skal vi dykke ned i hva dette vedtaket nøyaktig innebar, hvilken bakgrunn og ideologi som lå til grunn, og hvilken dyp og langvarig betydning det fikk for den norske språkdebatten og nasjonens språkutvikling. Vår tese er at vedtaket ikke bare var en administrativ beslutning, men en symbolsk handling som polariserte språkkampen og forsterket motstanden mot statlig språkstyring, med ringvirkninger som strakte seg over flere tiår.
Historisk og litterær kontekst: Bakgrunnen for språkreformen av 1938
…