Jamstillingsvedtaket fra 1885 ga landsmål og det dansk-norske skriftspråket lik offisiell status. Dette markerte et historisk vendepunkt for norsk språkhistorie og nasjonsbygging, og la grunnlaget for dagens tospråklighe
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-07-23
Innledning: Jamstillingsvedtaket – et fundament for norsk språklig egenart
Norges språkhistorie er en fascinerende fortelling om nasjonsbygging, identitet og politisk kamp. Fra å ha et skriftspråk som i stor grad var dansk etter unionsoppløsningen i 1814, utviklet Norge to parallelle og offisielle skriftspråk. Et avgjørende vendepunkt i denne prosessen var jamstillingsvedtaket fra 1885. Dette historiske stortingsvedtaket anerkjente formelt at Norge hadde to likestilte skriftspråk – landsmål (senere nynorsk) og det dansk-norske skriftspråket (senere bokmål) – og ga dem like rettigheter i samfunnet. I denne artikkelen skal vi grundig undersøke hva jamstillingsvedtaket innebar, hvilken kompleks bakgrunn som lå til grunn, hvilke umiddelbare og langsiktige konsekvenser det førte med seg, og hvordan det fortsatt preger norsk språkbruk og identitet den dag i dag. Vårt mål er å vise hvordan vedtaket var et fundamentalt skritt mot et språklig mangfold som definerer Norge.
Vedtaket var ikke bare en juridisk formulering, men en symbolsk handling med dyp kulturell og politisk betydning. Det var resultatet av årtiers språklig debatt, nasjonalromantisk tankegods og en voksende demokratisk bevegelse som ønsket å gi folkets eget språk en rettmessig plass. Vi vil argumentere for at jamstillingsvedtaket ikke bare var et rettighetsvedtak, men en katalysator for en fundamental omstrukturering av Norges språklige landskap, som la grunnlaget for den språklige toformspolitikken vi kjenner i dag. …