Dette essayet definerer folkemålsformer og forklarer deres sentrale rolle i norsk språkhistorie, fra Aasens landsmål til dagens bokmål og nynorsk. Det dykker ned i språkreformene og samnorskpolitikken, og belyser folkemå
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-07-23
I norsk språkhistorie har forholdet mellom talemål og skriftspråk alltid vært et sentralt og dynamisk felt. Et nøkkelbegrep i denne sammenhengen er folkemålsformer – språklige uttrykk som stammer direkte fra folks talemål og dialekter. Disse formene har spilt en avgjørende rolle i utviklingen av både bokmål og nynorsk, og har vært gjenstand for intens debatt i norsk språkpolitikk. Dette essayet vil utforske hva folkemålsformer er, deres historiske betydning og hvordan de har formet det norske språket vi kjenner i dag, med et spesielt blikk på deres relevans for elever på VGS.
Hva er folkemålsformer?
Folkemålsformer er ord, bøyninger, uttalevarianter eller syntaktiske strukturer som er hentet fra folks daglige talemål – altså dialektene – og som ofte avviker fra det tradisjonelle riksmålet eller den gamle dansk-norske skriftspråkformen. Målet med å trekke disse formene inn i skriftspråket var å gjøre det mer representativt for befolkningens faktiske språkbruk og å skape et skriftspråk som føltes mer «norsk». Dette representerte et bevisst oppgjør med den danske språktradisjonen som hadde preget Norge i århundrer.
Et godt og velkjent eksempel på en folkemålsform er bruken av ordet «gut» i stedet for det mer danske «gutt», eller «jenta» i stedet for «piken». Disse formene, som var vanlige i mange norske dialekter, ble gradvis tillatt og senere foretrukket i bokmålet, særlig etter språkreformene på 1900-tallet. Andre eksempler inkluderer verbformer med a-ending, som «kasta» i stedet for «kastet» (preteritum), eller flertallsformer som «bønder» i stedet for den tidligere, mer danske formen «bønderne». Valgfriheten mellom harde konsonanter som 'p' og myke som 'b' i ord som «kappe» og «kabbe» er også et utslag av dialektale variasjoner som har funnet veien inn i skriftspråket. …