Dannet dagligtale var et urbant prestisjetalemål på 1800-tallet som Knud Knudsen systematiserte som grunnlag for et nytt, fornorsket skriftspråk. Denne artikkelen utforsker dets lingvistiske trekk, historiske kontekst og
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-07-23
I norsk språkhistorie er begrepet dannet dagligtale et sentralt og definerende fenomen, spesielt knyttet til Knud Knudsens banebrytende arbeid med å fornorske det danskpregede skriftspråket på 1800-tallet. Dette talemålet var verken en geografisk avgrenset dialekt eller et offisielt språk, men derimot en spesifikk sosiolekt – en talemålsvariant som ble benyttet av den utdannede og borgerskapelige befolkningen i norske byer, fremfor alt i hovedstaden Christiania. Knudsen anerkjente dette urbane talemålet som et naturlig og allerede etablert fundament for et nytt norsk skriftspråk, en visjon som senere skulle vise seg å være avgjørende for utviklingen av det vi i dag kjenner som bokmål. I denne artikkelen vil vi utforske hva dannet dagligtale innebar, analysere dets lingvistiske kjennetegn, hvem som benyttet seg av det, og ikke minst hvordan det formet Norges språklige landskap og la grunnlaget for den moderne bokmålsnormen.
Hva var dannet dagligtale?
Begrepet dannet dagligtale refererer til det urbaniserte og sosialt prestisjefylte talemålsgrunnlaget som ble praktisert av embetsmenn, lærere, prester, akademikere og andre med høyere utdanning i norske bysentra på 1800-tallet. Det representerte et språklig kompromiss, en mellomform mellom det skriftlige standarddansk og det lydlige og syntaktiske særpreget i de norske dialektene. Talemålet besto ofte av danske ord og setningsstrukturer, men med tydelige norske uttaltrekk og en gradvis økende innslag av typisk norske språklige vendinger og bøyingsmønstre. …