1938-reformen var en radikal språkreform som gjorde mange dialektnære former obligatoriske i bokmål, i et forsøk på å smelte bokmål og nynorsk sammen. Den møtte stor motstand, men endret norsk skriftspråk fundamentalt og
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-07-23
Hva ble vedtatt i 1938? En dybdeanalyse av språkreformen og dens etterspill
1938-reformen representerer et sentralt og omdiskutert kapittel i Norges språkhistorie, og den markerer et høydepunkt i den statlige innsatsen for å tilnærme bokmål og nynorsk til hverandre. Dette ambisiøse prosjektet, kjent som samnorsk, hadde som mål å forene de to skriftspråkene til ett felles norsk skriftspråk over tid. Reformen innebar omfattende endringer i rettskrivningen for bokmål, der mange tidligere valgfrie former ble gjort obligatoriske hovedformer. Vedtatt og gjennomført av Arbeiderpartiet, var reformen motivert av et ønske om et mer folkelig, demokratisk og samlende skriftspråk som reflekterte folkets talemål. I denne artikkelen skal vi utforske hva som konkret ble vedtatt i 1938, hvilke språklige endringer som ble innført, og hvilken betydning dette fikk for utviklingen av norsk skriftspråk, samt hvordan reformen ble møtt og hvilke langvarige konsekvenser den fikk. Tesen er at 1938-reformen var et radikalt, men også omstridt forsøk på statlig språkstyring som fundamentalt endret bokmålet og intensiverte språkstriden, til tross for sin ambisjon om språklig enhet.
💡 Kort oppsummert1938-reformen var en radikal endring i norsk rettskrivning, spesielt for bokmål, der mange talemålsnære former ble obligatoriske. Målet var å føre bokmål og nynorsk sammen til samnorsk. Reformen innførte systemet med hovedformer (obligatorisk i skolen) og klammeformer (valgfrie alternative former). Den var et politisk initiativ fra Arbeiderpartiet, men møtte sterk motstand og intensiverte språkstriden. Til tross for motstanden satte den varige spor i norsk språk og språkpolitikk. …