Ivar Aasens «Om vort Skriftsprog» fra 1836 argumenterer for et nasjonalt skriftspråk basert på norske dialekter. Artikkelen la det ideologiske grunnlaget for nynorsk, med fokus på språklig demokrati, nasjonal identitet o
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-07-23
Ivar Aasens artikkel, Om vort Skriftsprog, utgitt i 1836, representerer et banebrytende og tidlig innspill i den norske språkdebatten. På denne tiden, kun 22 år etter at Norge hadde blitt en selvstendig nasjon i 1814, var det danske skriftspråket fremdeles enerådende. Dette skapte en betydelig avstand mellom skriftspråket og talemålet til det norske folk, spesielt blant bønder og befolkningen på landsbygda. Aasens artikkel ble et av de første og mest fundamentale argumentene for at Norge burde utvikle et eget, nasjonalt skriftspråk, bygget på landets rike dialektmangfold. Denne analysen vil dykke dypere inn i Aasens sentrale argumenter, de underliggende prinsippene han fremmet, og den varige betydningen verket fikk for den påfølgende språkutviklingen i Norge, og argumentere for at teksten la det ideologiske grunnlaget for det nynorske skriftspråket.
Forfatteren og verket: Ivar Aasen og «Om vort Skriftsprog»
Ivar Aasen (1813–1896) var en av Norges mest innflytelsesrike språkforskere, diktere og samfunnsdebattanter. Hans bidrag til utviklingen av landsmålet, senere kalt nynorsk, er monumentalt. Allerede i en alder av 23 år, i 1836, forfattet Aasen artikkelen Om vort Skriftsprog. Dette var lenge før han begynte sitt omfattende dialektinnsamlingsarbeid som ledet til Det norske Folkesprogs Grammatik (1848) og Ordbog over det norske Folkesprog (1850). Artikkelen ble imidlertid ikke publisert i hans levetid, men ble først trykt i 1876 i den samlede utgaven av hans «mindre Skrifter». Til tross for den sene publiseringen, gir den et enestående innblikk i Aasens tidlige og urokkelige visjon for et norsk skriftspråk. …