TASK 2 — Sensitivity Readers

Sensitivity Readers | ifingo – ferdig modellbesvarelse for norskfaget på ifingo.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-10-02

Denne guiden gir deg en komplett gjennomgang av hvordan du skriver et topp essay om sensitivity readers, basert på en ekte eksamensoppgave (Task 2) med vedlegg og et mønstersvar.

📋 Exam Question

Recommended word limit: 175–300 words

Using all the provided material, write a text in which you respond to the use of sensitivity readers.

Text A

Shunned by some authors, championed by others: those who work in the book publishing industry as “sensitivity readers” have become the subject of hot debate in recent years. Sensitivity readers can be hired by publishers, usually on a case-by-case basis, to read a book – generally before it is published – and make editorial suggestions regarding content that could be considered offensive, inaccurate or stereotypical. (Taken from the article 'Sensitivity readers: what publishing’s most polarising role is really about' in The Guardian)

Text B

Comment made on Twitter/X about the article quoted in Text A:

@mtbrovna: Damn shame there even is such a thing. I mean, the stuff they're taking out of books, it's laughable.

Text C

I think [people are] confusing sensitivity with weakness. It's not. It takes courage for an author to admit they may not have all the answers. (Note: Dickens changed his depiction of Jews after corresponding with one of his Jewish critics, who pointed out antisemitism in Oliver Twist.)

In later years, he also went through the text and revised it quite heavily, removing over 200 of the more extreme antisemitic references, to the disappointment of some of his more antisemitic readers. He showed the capacity to grow. Perhaps that's what makes a great writer.

  • Joanne Harris, author, @Joannechocolat

✏️ Model Answer

Sensitivity Readers – A Threat or a Tool for Growth?

The use of sensitivity readers in the publishing industry has sparked a significant debate. Some, like the commenter in Text B, argue that it’s “a damn shame” such a role exists, suggesting that it restricts creativity and censors literature. However, a closer look reveals that sensitivity readers are not about erasing voices or history—they are about improving accuracy and inclusion.

According to Text A, sensitivity readers are hired to flag potentially offensive or stereotypical content. They are not rewriting books but offering perspective. In a diverse society, not every author can fully understand the experiences of all cultures, identities, or backgrounds. Sensitivity readers help fill in those gaps, ensuring that books don’t unintentionally harm or misrepresent. Far from limiting creativity, this process can enhance it by encouraging authors to think more deeply and write more authentically.

Joanne Harris in Text C provides a powerful historical example: Charles Dickens. After receiving criticism for antisemitic portrayals in Oliver Twist, Dickens revised his work to reduce harmful content. He showed growth and humility—qualities that arguably made him a better writer. This shows that thoughtful revision, even in response to criticism, is not a sign of weakness but of strength and responsibility.

In conclusion, sensitivity readers should be seen not as censors, but as collaborators. Their role supports freedom of expression by making literature more thoughtful and inclusive, not less. Writers like Dickens remind us that great literature can evolve—and often, it should.

Hvorfor dette er viktig på eksamen

Denne typen oppgave, hvor du skal svare på et komplekst tema basert på flere kilder (vedlegg), er en klassiker på engelskeksamen. Den tester ikke bare din forståelse av temaet "sensitivity readers", men flere kjernekompetanser:

  • Kildeforståelse: Evnen til å lese, tolke og trekke ut hovedargumentene fra ulike typer tekster (en artikkel, en kommentar på sosiale medier, et innlegg fra en forfatter).
  • Argumentasjon: Evnen til å bygge et eget, sammenhengende resonnement ved å sette kildene i spill mot hverandre. Du skal ikke bare referere, men bruke dem som bevis for ditt eget standpunkt.
  • Språklig presisjon: Evnen til å uttrykke deg nyansert og akademisk på engelsk. Du må vise at du behersker et vokabular som passer til å diskutere litteratur, etikk og samfunnsspørsmål.

Å mestre denne oppgaven viser sensor at du kan tenke kritisk og selvstendig, og at du kan formulere en velstrukturert, drøftende tekst. Mønstersvaret over er et glimrende eksempel på hvordan man balanserer disse elementene på en effektiv måte, og denne guiden vil bryte ned nøyaktig hvordan det gjøres.

Kjernebegreper

For å kunne skrive en sterk tekst, må du ha full kontroll på de sentrale begrepene. Her er de viktigste fra oppgaven, med en kort forklaring:

Begrep (Engelsk)Norsk oversettelse/forklaring
Sensitivity ReaderEn person som leser et manus for å identifisere innhold som kan være støtende, unøyaktig eller basert på skadelige stereotypier. Som Tekst A påpeker, gir de "editorial suggestions".
Censorship (Sensur)Handlingen å undertrykke tale, offentlig kommunikasjon eller annen informasjon. Kritikere (som i Tekst B) frykter at sensitivity readers fungerer som en form for sensur.
Inclusion (Inkludering)Praksisen med å sørge for at alle individer eller grupper føler seg velkomne, respektert og verdsatt. Tilhengere ser på sensitivity readers som et verktøy for økt inkludering i litteraturen.
StereotypeEn overforenklet og ofte unøyaktig generalisering om en gruppe mennesker. Sensitivity readers ser spesifikt etter dette for å forbedre kulturell nøyaktighet.
Authorial GrowthForfatterens utvikling. Joanne Harris (Tekst C) argumenterer for at det å ta imot kritikk og revidere sitt verk, som Dickens gjorde, er et tegn på modenhet og styrke, ikke svakhet.

Vanlige feller elever går i

Mange elever mister verdifulle poeng på denne typen oppgave ved å gå i noen klassiske feller. Her er hva du må unngå:

  1. Gjenfortelling i stedet for drøfting: Den vanligste feilen er å bare oppsummere hva hver tekst sier: "Tekst A forklarer hva en sensitivity reader er. Tekst B er imot. Tekst C er for." Dette viser at du har lest, men ikke at du kan *bruke* kildene. Du må sette dem i kontekst og veie dem mot hverandre for å bygge ditt eget argument, slik mønstersvaret gjør.
  2. Ignorere en av kildene: Oppgaven presiserer "Using all the provided material". Det betyr at du *må* referere til Tekst A, B og C. Noen glemmer den korte Tekst B, men den er helt essensiell fordi den representerer motargumentet som resten av teksten din kan svare på.
  3. Personlig mening uten forankring: Det er lov å ha en mening, men den må være begrunnet i vedleggene. Unngå å skrive "I personally think..." uten å følge opp med "...and this view is supported by Joanne Harris' point about authorial growth in Text C."
  4. Misforstå formålet: Målet er ikke å skrive en lang, generell avhandling om ytringsfrihet og sensur, men å svare spesifikt på bruken av sensitivity readers. Hold fokus på temaet og bruk kildene som rammeverk for diskusjonen. For en dypere innsikt i motargumentene, kan det være nyttig å lese andre tekster som diskuterer hvorfor noen mener 'sensitivity readers' er skadelig for ytringsfriheten.

Hva sensor ser etter

En erfaren sensor ser ikke bare etter korrekt grammatikk, men etter tegn på høyere ordens tenkning. Her er en sjekkliste over hva som imponerer: …

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo