Elsikkerhet, HMS og energi

Sammendrag

Farene ved strøm

Strøm kan være livsfarlig. Et elektrisk støt oppstår når strøm går gjennom kroppen, og det er strømmens størrelse og veien den tar, som avgjør skaden. Strøm gjennom brystet kan gi hjertestans, og selv lave strømmer kan være farlige. I tillegg kan feil i anlegg føre til brann og lysbue. Derfor er sikkerhet det aller viktigste i elektrofaget – både for deg selv og for andre.

Elsikkerhet og regelverk

Arbeid på elektriske anlegg er strengt regulert. FSE – forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg – stiller krav om at arbeidet planlegges og utføres sikkert, og at anlegget som hovedregel gjøres spenningsløst før arbeid. Før en jobb gjør du en risikovurdering: du kartlegger hva som kan gå galt, hvor sannsynlig og alvorlig det er, og hvilke tiltak som må til. En sikker jobbanalyse (SJA) er et vanlig verktøy for dette.

Jording og vern

Anlegg beskyttes med flere lag av sikkerhet. Jording leder feilstrøm trygt til jord i stedet for gjennom en person. Sikringer (vern) bryter kretsen automatisk hvis strømmen blir for stor, for eksempel ved kortslutning eller overbelastning, og hindrer overoppheting og brann. En jordfeilbryter kobler ut svært raskt hvis den oppdager at strøm lekker på avveie, og verner mennesker mot støt. Å velge riktig ledning, kabel og vern og vurdere spenningsfall er sentrale ferdigheter.

HMS og internkontroll

HMS – helse, miljø og sikkerhet – handler om et trygt arbeidsmiljø for alle. Gjennom internkontroll kartlegger virksomheten risiko, setter inn tiltak og følger opp at rutinene virker. Bruk av personlig verneutstyr, orden på arbeidsplassen og forsvarlig håndtering av materiell og avfall er en del av dette. Du skal også håndtere avfall miljøvennlig og tenke på klima- og miljøbelastning.

Førstehjelp ved strømulykke

Ved en strømulykke må du handle raskt og riktig. Først bryter du strømmen eller får personen løs fra strømkilden uten selv å komme i kontakt med den. Deretter sjekker du bevissthet og pust og varsler 113. Puster ikke personen normalt, starter du hjerte-lunge-redning med 30 brystkompresjoner og 2 innblåsninger. Alle som har fått strøm gjennom kroppen, bør undersøkes av helsepersonell, selv om de virker uskadd.

Energi og bærekraft

Elektrisk energi kan produseres, lagres og overføres på mange måter. I Norge kommer mesteparten fra vannkraft, mens sol og vind er økende former for fornybar energi. Energien overføres i strømnettet og kan lagres, for eksempel i batterier. Som fagarbeider bidrar du til det grønne skiftet ved å montere anlegg for fornybar energi og gjøre bærekraftige og energieffektive valg.

Nøkkelbegreper

Elektrisk støt Strøm som går gjennom kroppen. Strømmens størrelse og vei avgjør skaden; strøm over brystet kan gi hjertestans. FSE Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg. Krever sikker planlegging og som regel spenningsløst anlegg. Risikovurdering Å kartlegge hva som kan gå galt, hvor sannsynlig og alvorlig det er, og hvilke tiltak som trengs. SJA er et vanlig verktøy. Jording Leder feilstrøm trygt til jord i stedet for gjennom en person. Sikring (vern) Bryter kretsen automatisk ved for stor strøm (kortslutning/overbelastning) og hindrer brann. Jordfeilbryter Kobler raskt ut når strøm lekker på avveie, og verner mennesker mot støt. Internkontroll Systemet der virksomheten kartlegger risiko, setter inn HMS-tiltak og følger opp at de virker. Fornybar energi Energi fra kilder som fornyer seg, som vannkraft, sol og vind. Kan lagres, blant annet i batterier.

Oppgaver

1. Gjør rede for hvorfor elektrisk strøm er farlig, og forklar hva FSE og en risikovurdering har å si for sikkert arbeid.
2. Forklar forskjellen på en vanlig sikring og en jordfeilbryter, og hva hver av dem beskytter mot.
3. Beskriv steg for steg hva du gjør hvis en kollega får elektrisk støt og blir liggende livløs.

Case med modellbesvarelse

Case. Du er lærling og skal skifte en stikkontakt hjemme hos en kunde. Veilederen din spør hvordan du sikrer at arbeidet blir trygt. Gjør rede for hvordan du planlegger og utfører jobben sikkert, og begrunn tiltakene faglig. Modellbesvarelse. Planlegging: Før jeg starter, gjør jeg en risikovurdering: Hva kan gå galt? Den største faren er elektrisk støt hvis kontakten er spenningssatt. Tiltak: Jeg gjør anlegget spenningsløst ved å slå av riktig kurs i sikringsskapet, og jeg sikrer at den ikke slås på igjen mens jeg jobber. Så måler jeg med et egnet instrument at det faktisk er spenningsløst før jeg tar på ledningene – jeg stoler ikke bare på at bryteren er av. Gjennomføring: Jeg bruker riktig verktøy, jobber ryddig og kobler ledningene i henhold til anvisning. Etterpå kontrollerer jeg arbeidet og måler at alt er riktig før jeg setter spenning på igjen. Faglig begrunnelse: Framgangsmåten følger FSE, som krever at arbeid som hovedregel skjer på spenningsløst anlegg, og prinsippet om å måle før man tar på. Risikovurderingen og det å sikre mot gjeninnkobling verner både meg og kunden mot støt og brann. Ryddig arbeid og kontroll til slutt sikrer kvaliteten. Kobling til kompetansemålene: Jeg risikovurderer og utfører arbeidet i tråd med rutiner for elsikkerhet og HMS, og bruker egnede instrumenter for å kontrollere arbeidet.

Dette kapittelet dekker

• risikovurdere og utføre arbeid i overensstemmelse med rutiner for el- og IKT-sikkerhet og HMS
• gjøre rede for jording, vern og valg av ledning, kabel og vern
• utføre livreddende førstehjelp
• gjøre rede for produksjon, lagring og overføring av elektrisk energi og gjøre bærekraftige valg