Mange elever trener til norskeksamen ved å lese notater, pugge virkemidler eller skrive korte analyser av tilfeldige tekster. Problemet er at denne typen øving ofte blir passiv. Man lærer kanskje begreper, men utvikler ikke nødvendigvis evnen til å tenke selvstendig under press. Derfor blir mange overrasket når de sitter på eksamen og plutselig må analysere en ukjent tekst alene.

Da hjelper det ikke alltid å ha lest mange fasitsvar. Det som virkelig skiller sterke elever fra resten, er ofte at de har trent opp måten de tenker på. Nettopp derfor kan det å lage egne eksamensoppgaver være noe av den mest effektive treningen man gjør før norskeksamen. Når du lager oppgaver selv, begynner du gradvis å forstå hvordan gode oppgaver er bygget opp.

Du lærer hvilke typer spørsmål som åpner analyse, hvordan temaer utvikles, og hvilke litterære detaljer som faktisk skaper interessante tolkninger. Samtidig trener du noe mange elever mangler: evnen til å se tekster analytisk før noen forteller deg hva du skal lete etter. Mange elever gjør nemlig en viktig feil når de øver. De trener bare på å finne riktige svar.

Men norskeksamen handler sjelden om ett riktig svar. Den handler ofte mer om hvordan du undersøker teksten, hvor dypt du analyserer, og hvor godt du klarer å utvikle refleksjoner fra konkrete observasjoner. Derfor kan egenlagde oppgaver bli langt mer verdifulle enn bare å repetere gamle besvarelser. En svak måte å lage øvingsoppgaver på kunne vært å skrive: "Analyser teksten." Dette trener lite fordi oppgaven er for vag.

En sterkere oppgave åpner bestemt

En sterkere oppgave åpner et bestemt analytisk rom. For eksempel: "Hvordan bruker teksten stillhet og undertekst til å skape emosjonell spenning mellom karakterene?" Plutselig blir eleven tvunget til å lese mer følsomt. Ikke bare registrere handling, men analysere relasjoner, pauser, kroppsspråk og det usagte. Det er nettopp slike spørsmål som utvikler moden litterær forståelse.

Mange elever tror også at gode eksamensoppgaver må være veldig kompliserte. Men sterke oppgaver er ofte overraskende enkle på overflaten. Det avgjørende er at de åpner for dyp refleksjon. Et spørsmål som "Hvordan fremstilles ensomhet i teksten?" kan virke enkelt.

Likevel kan det utvikles i mange retninger. Ensomhet kan analyseres gjennom miljø, dialog, symbolikk, kroppsspråk og leserrespons samtidig. Dermed blir oppgaven rik selv om formuleringen er kort. Når du lager egne oppgaver, er det derfor viktig å tenke mindre på vanskelige ord og mer på hvilke typer refleksjon oppgaven inviterer til.

Mange sterke elever trener også ved å lage oppgaver som fokuserer på bestemte analytiske ferdigheter. Én oppgave kan handle om undertekst. En annen om symbolikk. En tredje om fortellerperspektiv.

På denne måten trener eleven

På denne måten trener eleven gradvis opp ulike måter å lese på. Dette er viktig fordi mange elever egentlig ikke mangler kunnskap. De mangler fleksibilitet. De kan analysere virkemidler mekanisk, men sliter når teksten blir psykologisk kompleks eller tvetydig.

Derfor bør gode selvlagde oppgaver utfordre deg til å tenke på flere nivåer samtidig. Undertekst er spesielt viktig hvis man vil utvikle sterke eksamensferdigheter. Mange middels elever analyserer bare det karakterene sier direkte. Men litteratur handler ofte mer om det mennesker ikke klarer å uttrykke åpent.

Derfor kan en svært god egenlaget oppgave være: "Hvordan viser teksten konflikt uten at karakterene sier det direkte?" En slik oppgave tvinger eleven til å analysere pauser, unnvikende språk, korte svar, blikk, stillhet og emosjonell avstand. Dermed trener man ikke bare på litteratur. Man trener også på å forstå mennesker. Mange elever lager også for enkle oppgaver fordi de er redde for å mislykkes.

De velger trygge spørsmål med tydelige svar. Men karakter 6 handler ofte om å tåle mer usikkerhet i teksten. Derfor bør noen av oppgavene dine være åpne og utforskende. For eksempel: "Hvorfor virker karakteren både nær og utilgjengelig samtidig?" Dette er ikke et spørsmål med ett fasitsvar.

Men nettopp derfor utvikler mer

Men nettopp derfor utvikler det mer moden analyse. Det tvinger eleven til å undersøke motsetninger i teksten i stedet for bare å identifisere tema mekanisk. Mange elever trener heller ikke nok på psykologisk analyse. De beskriver bare følelser veldig generelt.

Derfor kan det være nyttig å lage oppgaver som fokuserer spesifikt på karakterenes indre konflikter. For eksempel: "Hvordan bruker teksten små detaljer for å vise karakterens usikkerhet?" Nå må eleven begynne å legge merke til kroppsspråk, tonefall, unnvikende replikkbruk eller miljøbeskrivelser som speiler psykisk uro. Slike oppgaver utvikler ofte langt sterkere analyser enn standardoppgaver om virkemidler alene. Symbolikk er et annet område hvor selvlagde oppgaver kan bli svært nyttige.

Mange elever nevner symboler uten å utforske hvordan de fungerer gjennom teksten. Derfor kan en sterk oppgave være: "Hvordan utvikler symbolikken seg gjennom teksten, og hvordan påvirker den leserens forståelse av karakterene?" Nå må eleven undersøke hvordan symboler skaper mening gradvis. Kanskje betyr regnet noe annet i starten enn på slutten. Kanskje fungerer et vindu både som håp og avstand samtidig.

Denne typen refleksjon trener eleven i å tenke mer dynamisk. Hvordan miljøet påvirker psykologien er også et område mange overser. Derfor kan gode selvlagde oppgaver fokusere på hvordan omgivelser skaper emosjonelle spenninger. For eksempel: "Hvordan påvirker miljøskildringen relasjonen mellom karakterene?" Dette tvinger eleven til å analysere hvordan rom, vær, lyd eller lys påvirker stemningen i teksten. …