Se Norsk hovedmål vg3 vår 2025 med NOR1267/NOR1270, oppgaver og modellbesvarelser. Kortsvar om Elva, langsvar om Velkommen hjem, byen og overvåkning.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-10-13
Her finner du et hovedmålssett i norsk med modellbesvarelser. Settet handler om naturkrefter i Elva, retorisk analyse av talen Velkommen hjem, forholdet mellom mennesket og byen, og overvåkning i 1984, forskningstekst og Instagram-innlegg.
I utdraget Elva fra Vi er brødrene Eikemo blir naturkreftene framstilt som voldsomme og nesten levende. Teksten handler om flommen i Odda, men viser også hvordan en naturkatastrofe kan sette seg fast i menneskers minner.
Et sentralt virkemiddel er personifisering. Elva blir beskrevet som «rasande». Det gjør at elva virker som en aktiv kraft, nesten som en fiende. Naturen blir ikke bare bakgrunn, men noe som angriper og truer menneskene.
Lydskildringer er også viktige. Ord som «dundrande», «skrallande drønn» og sammenligningen med krig gjør teksten dramatisk. Leseren får inntrykk av bråk, bevegelse og fare. Funksjonen er å gjøre flommen sanselig og skremmende.
Teksten bruker også tidsperspektiv. Fortelleren ser på arkivopptak ti år senere, men klarer fortsatt ikke helt å forstå det som skjedde. Dette viser at naturkrefter ikke bare rammer fysisk der og da, men også kan prege mennesker lenge etterpå.
2Talen Velkommen hjem ble holdt i en seremoni for nye norske statsborgere. Den retoriske situasjonen er høytidelig: Taleren skal ønske nye borgere velkommen, markere statsborgerskapet og skape en følelse av tilhørighet.
Taleren bygger etos gjennom rollen sin som statsråd. Hun representerer staten, men bruker et personlig og varmt språk. Når hun sier «dere hører hjemme her», vender hun seg direkte til mottakerne og viser anerkjennelse.
Patos brukes tydelig. Talen spiller på følelser knyttet til hjem, røtter, savn og fellesskap. Taleren sier at mottakerne kan høre hjemme i Norge uten å slutte å høre hjemme andre steder. Dette gjør talen inkluderende og respektfull.
Logos kommer fram når hun forklarer hva statsborgerskapet innebærer: rettigheter, plikter, velferd, skatt og deltakelse. Hun argumenterer saklig for at skatten finansierer fellesskapsgoder som skole, helsehjelp og trygghet.
Virkemidler som gjentakelse, kontrast og humor gjør talen levende. Gjentakelsen av «hører hjemme» understreker hovedbudskapet, mens skildringene av vær og dialekter skaper gjenkjennelse. Talen er både en velkomst og en oppfordring til å delta aktivt i samfunnet.
3Tekstene Læraren av Arne Garborg og Status av Lars Saabye Christensen handler begge om forholdet mellom mennesket og byen. De viser at byen kan forme identitet, men også skape avstand og fremmedfølelse.
Garborg-teksten er et dramatisk utdrag. Personene blir skildret gjennom replikker og sceneanvisninger. Jens er bykledd og har kommet tilbake til bygda. Han virker preget av byen og ser på hjemstedet med et annet blikk. Byen blir dermed knyttet til sosial endring og avstand.
Status er et moderne dikt der byen blir personifisert. Jeg-personen omtaler forholdet til byen som et langt ekteskap. Byen avviser ham og ønsker ham velkommen samtidig. Dette gjør forholdet nært, komplisert og følelsesladet.
Formen er svært ulik. Garborg bruker dramaform, mens Saabye Christensen bruker frie vers og et personlig jeg. Innholdsmessig viser begge tekstene at byen ikke bare er et sted, men noe som påvirker språk, minner og selvforståelse.
Min tolkning er at tekstene viser et ambivalent forhold til byen. Byen kan gi muligheter og identitet, men også gjøre mennesket fremmed for andre steder og for seg selv.
4Hvor fri er vi når noen alltid kan se oss? Spørsmålet høres dramatisk ut, men i dag er det ikke bare et spørsmål for dystopiske romaner. Det handler også om telefoner, apper, algoritmer og digitale spor.
I utdraget fra 1984 møter vi Winston Smith i et samfunn der Storebror overvåker innbyggerne. Teleskjermen kan ikke slås helt av, og plakatene minner folk om at de blir sett. Overvåkningen er synlig og brutal. Den skaper frykt og får menneskene til å kontrollere seg selv.
Artikkelen Storebror ser deg viser at overvåkning også finnes i vår egen tid, men på en mer hverdagslig måte. Telefonen vet hvor vi skal, pulsklokker samler informasjon, og smarte apparater kan fortelle når vi er hjemme. Det er ikke alltid staten som ser oss. Ofte er det selskaper, apper og systemer vi selv har sagt ja til.
Instagram-innlegget #algoritmen viser en annen side av problemet. Vi kan tro at vi bestemmer selv, men algoritmer påvirker hva vi ser, hva vi liker og kanskje hva vi ønsker. Det er en mer usynlig form for makt. Den styrer ikke med vold, men med forslag, reklame og tilpasset innhold.
Forskjellen mellom 1984 og vår tid er derfor viktig. Hos Orwell er overvåkningen et tydelig redskap for diktatur. I dag kan overvåkningen framstå som praktisk og frivillig. Vi får kart, anbefalinger, rabatter og underholdning tilbake. Nettopp derfor kan det være vanskelig å forstå hva vi gir fra oss.
Jeg tror mennesker trenger et privat rom for å kunne være frie. Hvis vi hele tiden vet at vi kan bli sett, endrer vi kanskje oppførsel. Vi skriver mindre ærlig, søker mindre fritt og prøver å passe inn. Frihet handler ikke bare om hva vi får lov til, men også om å ha rom til å tenke uten publikum.
Tekstene viser at overvåkning ikke bare handler om teknologi. Det handler om makt, tillit og menneskesyn. Kanskje det viktigste spørsmålet ikke er om noen ser oss, men hvem som ser, hva de bruker informasjonen til, og om vi egentlig har et valg.