Karbon-, nitrogen- og fosforkretsløpet. Energistrøm gjennom næringskjeder og menneskets påvirkning.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-08-01
Kompetansemål for kapittelet
- Gjøre rede for og sammenligne sentrale stoffkretsløp i økosystemer.
- Forklare energistrømmen gjennom næringskjeder og næringsnett.
- Drøfte menneskets påvirkning på stoffkretsløp og klimaet.
Alle levende organismer er bygd opp av atomer. Disse atomene sirkulerer kontinuerlig mellom levende organismer og det ikke-levende miljøet gjennom ulike stoffkretsløp. De viktigste er karbonkretsløpet, nitrogenkretsløpet og fosforkretsløpet. Parallelt strømmer energi gjennom de samme næringskjedene – men i motsetning til stoffer, sirkulerer ikke energi. Den tilføres fra sola og forlater systemet som varme.
Karbon sirkulerer mellom atmosfæren, produsenter, konsumenter og nedbrytere. Grønne piler = karbonbinding, røde = karbonfrigjøring.
3.1 Karbonkretsløpet
Karbon er grunnstoffet som er grunnlaget for all organisk kjemi og dermed alt liv. I atmosfæren finnes karbon som CO₂ (ca. 0,04 %). Fotoautotrofe organismer – planter, alger og cyanobakterier – tar opp CO₂ i fotosyntesen og omdanner det til organiske molekyler som glukose. Dette er inngangen til det korte karbonkretsløpet, der karbon resirkuleres raskt mellom organismer og atmosfæren via celleånding og nedbryting.
Det lange karbonkretsløpet involverer lagring av karbon over geologisk tid – i jord, myr, havbunnsedimenter og til slutt i fossile brensler som kull, olje og gass. Når vi forbrenner fossile brensler, frigjøres dette «geologiske» karbonet tilbake til atmosfæren svært mye raskere enn det ble lagret, noe som er den primære årsaken til klimaendringene vi ser i dag. …