Populasjonsbiologi

Kompetansemål for kapittelet

• Utforske faktorer som regulerer vekst i og størrelsen på populasjoner.
• Drøfte interessekonflikter rundt forvaltning av populasjoner.
• Bruke modeller og beregninger til å forstå populasjonsdynamikk.

Populasjonsbiologi handler om grupper av individer av samme art som lever innenfor et avgrenset område, og om de prosessene som påvirker disse gruppenes størrelse og sammensetning over tid. For å forvalte naturen på en bærekraftig måte – enten det gjelder viltstell, fiskeriforvaltning eller naturvern – er kunnskap om populasjonsdynamikk helt avgjørende.

2.1 Populasjonsdynamikk og vekstrate

En populasjon er i konstant endring. Antall individer øker gjennom fødsler og innvandring, og minker gjennom dødsfall og utvandring. Vekstraten er et mål på nettoendringen i populasjonstørrelse per tidsenhet og beregnes slik:

Vekstrate = fødselsrate (f) – dødsrate (d)
Når f > d vokser populasjonen. Når f < d minker den. Når f = d er populasjonen stabil.

Fødselsrate (f) = antall fødte / totalt antall individer
Dødsrate (d) = antall døde / totalt antall individer

Tettheten i en populasjon er antall individer per arealenhet. Tettheten påvirker konkurranse om ressurser, spredning av sykdommer og predasjon. Tetthetsuavhengige faktorer – som klimakatastrofer – påvirker populasjonen uavhengig av tetthet, mens tetthetsvhengige faktorer – som matmangel og sykdommer – virker sterkere jo tettere populasjonen er.

J-kurven (eksponentiell vekst) og S-kurven (sigmoid vekst). K = bæreevnen (carrying capacity).

2.2 Eksponentiell og sigmoid vekst

Under ideelle forhold – ubegrenset mat, ingen predatorer og ingen sykdom – vokser en populasjon eksponentielt. Vekstkurven blir J-formet. Eksponentiell vekst er kun mulig i korte perioder, fordi ressurser alltid er begrenset. …