Arv og genetikk – oppgaver med fasit

Oppgave 1 – Mendel-krysning

To heterozygote (Aa) bærere av en autosomal recessiv sykdom får barn. Tegn et Punnet-kvadrat og angi sannsynligheten for at et barn blir: a) syk (aa), b) bærer (Aa), c) frisk ikke-bærer (AA).

Hint

aa: 25 %, Aa: 50 %, AA: 25 %. Sannsynligheten for å være syk er 1/4 per barn uavhengig av hva søsken har fått.

Oppgave 2 – Kjønnsbunden arv

Rød-grønn fargeblindhet er X-bundet recessiv. Moren er bærer (Xᴬxᵃ) og faren er fargeblind (xᵃY). Hva er sannsynligheten for at en datter er fargeblind? Hva er sannsynligheten for en sønn?

Hint

Datter: 50 % sjanse for å være fargeblind (Xᵃxᵃ). Sønn: 50 % sjanse. Tegn krysningsskjema med X og Y.

Oppgave 3 – Mutasjoner

DNA-sekvensen ATG GCC TAC GTT AGT endres ved at ett C settes inn etter det 5. baseparet. Skriv ny sekvens og vis hvilke kodoner som endres. Forklar hvorfor en rammeskiftmutasjon vanligvis er mer skadelig enn en punktmutasjon.

Hint

Rammeskift forskyver hele leserammen fra innsettingspunktet → alle aminosyrer etter punktet endres. Punktmutasjon endrer typisk bare én aminosyre.

Oppgave 4 – Arv og miljø

Identiske tvillinger (lik genotype) vokser opp i ulike familier. De ene tvillingen utvikler type 2 diabetes, den andre gjør det ikke. Forklar hvordan dette er mulig, og hva det sier om forholdet mellom arv og miljø.

Hint

Type 2 diabetes er polygenisk og miljøavhengig. Kosthold, fysisk aktivitet og stress kan trigge sykdom. Epigenetiske endringer kan også variere mellom tvillingene.

Flere øvingsoppgaver med modellsvar

Ekstra oppgaver med fullstendige modellsvar og sensorveiledning.

Del A – Molekylærbiologi (DNA, RNA, protein, genregulering)

Oppgave 1

Forklar hvordan DNA er bygget opp, og hvorfor rekkefølgen av baser kan lagre genetisk informasjon.

DNA-dobbelheliks: to komplementære tråder holdt sammen av basepar (A–T, G–C). Vis løsning

Modellsvar: Et godt svar forklarer DNA som arvestoff bygget av nukleotider. Rekkefølgen av baser kan inneholde informasjon som brukes til å lage RNA og proteiner. I denne oppgaven bør du bruke begrepene DNA, nukleotid, base, sukker, fosfat, dobbelheliks presist og vise hvordan de henger sammen. Svaret bør ikke bare definere ordene, men forklare mekanismen bak: hva som skjer først, hva som skjer videre, og hvilken biologisk betydning prosessen får.

En fullgod forklaring bør inneholde et konkret eksempel. Dersom oppgaven handler om økologi, kan eksempelet være en næringskjede, et havområde, en plante eller et økosystem. Dersom oppgaven handler om genetikk, kan eksempelet være et gen, et mRNA-molekyl, et enzym eller en mutasjon som endrer et protein. Poenget er å vise at du forstår biologien bak begrepet, ikke bare kan gjengi en setning.

Sensor ser etter: at du bruker fagbegrepene riktig, forklarer sammenhenger i riktig rekkefølge, skiller mellom nærliggende begreper og viser forståelse gjennom eksempel. Et sterkt svar kobler detaljkunnskap til helhet, for eksempel fra molekyl til celle, fra celle til organisme eller fra art til økosystem.

For høy måloppnåelse: ta med årsak–virkning, bruk minst ett presist eksempel, og forklar hvorfor prosessen er viktig. Unngå løse påstander som «det påvirker naturen» eller «proteinet blir feil» uten å vise hva som faktisk skjer.

Vanlige feil: Elever blander ofte kretsløp med energistrøm, DNA med RNA, transkripsjon med translasjon, gen med protein, eller klimaendring med vanlig vær. Slike blandinger trekker ned fordi de viser at begrepene ikke er skilt tydelig nok.

Oppgave 2

Forklar prinsippet om komplementære basepar, og hvorfor dette er viktig ved kopiering av DNA.

DNA-dobbelheliks: to komplementære tråder holdt sammen av basepar (A–T, G–C). Vis løsning

Modellsvar: Et godt svar forklarer DNA som arvestoff bygget av nukleotider. Rekkefølgen av baser kan inneholde informasjon som brukes til å lage RNA og proteiner. I denne oppgaven bør du bruke begrepene adenin, tymin, cytosin, guanin, basepar, replikasjon presist og vise hvordan de henger sammen. Svaret bør ikke bare definere ordene, men forklare mekanismen bak: hva som skjer først, hva som skjer videre, og hvilken biologisk betydning prosessen får.

En fullgod forklaring bør inneholde et konkret eksempel. Dersom oppgaven handler om økologi, kan eksempelet være en næringskjede, et havområde, en plante eller et økosystem. Dersom oppgaven handler om genetikk, kan eksempelet være et gen, et mRNA-molekyl, et enzym eller en mutasjon som endrer et protein. Poenget er å vise at du forstår biologien bak begrepet, ikke bare kan gjengi en setning.

Sensor ser etter: at du bruker fagbegrepene riktig, forklarer sammenhenger i riktig rekkefølge, skiller mellom nærliggende begreper og viser forståelse gjennom eksempel. Et sterkt svar kobler detaljkunnskap til helhet, for eksempel fra molekyl til celle, fra celle til organisme eller fra art til økosystem.

For høy måloppnåelse: ta med årsak–virkning, bruk minst ett presist eksempel, og forklar hvorfor prosessen er viktig. Unngå løse påstander som «det påvirker naturen» eller «proteinet blir feil» uten å vise hva som faktisk skjer.

Vanlige feil: Elever blander ofte kretsløp med energistrøm, DNA med RNA, transkripsjon med translasjon, gen med protein, eller klimaendring med vanlig vær. Slike blandinger trekker ned fordi de viser at begrepene ikke er skilt tydelig nok.

Oppgave 3

Skriv den komplementære DNA-tråden til en gitt baserekkefølge og forklar hvordan du tenker.

DNA-dobbelheliks: to komplementære tråder holdt sammen av basepar (A–T, G–C). Vis løsning

Modellsvar: Et godt svar forklarer DNA som arvestoff bygget av nukleotider. Rekkefølgen av baser kan inneholde informasjon som brukes til å lage RNA og proteiner. I denne oppgaven bør du bruke begrepene komplementær, A-T, C-G, antiparallell, baserekkefølge presist og vise hvordan de henger sammen. Svaret bør ikke bare definere ordene, men forklare mekanismen bak: hva som skjer først, hva som skjer videre, og hvilken biologisk betydning prosessen får.

En fullgod forklaring bør inneholde et konkret eksempel. Dersom oppgaven handler om økologi, kan eksempelet være en næringskjede, et havområde, en plante eller et økosystem. Dersom oppgaven handler om genetikk, kan eksempelet være et gen, et mRNA-molekyl, et enzym eller en mutasjon som endrer et protein. Poenget er å vise at du forstår biologien bak begrepet, ikke bare kan gjengi en setning.

Sensor ser etter: at du bruker fagbegrepene riktig, forklarer sammenhenger i riktig rekkefølge, skiller mellom nærliggende begreper og viser forståelse gjennom eksempel. Et sterkt svar kobler detaljkunnskap til helhet, for eksempel fra molekyl til celle, fra celle til organisme eller fra art til økosystem.

For høy måloppnåelse: ta med årsak–virkning, bruk minst ett presist eksempel, og forklar hvorfor prosessen er viktig. Unngå løse påstander som «det påvirker naturen» eller «proteinet blir feil» uten å vise hva som faktisk skjer.

Vanlige feil: Elever blander ofte kretsløp med energistrøm, DNA med RNA, transkripsjon med translasjon, gen med protein, eller klimaendring med vanlig vær. Slike blandinger trekker ned fordi de viser at begrepene ikke er skilt tydelig nok.

Oppgave 4

Sammenlign organiseringen av DNA hos bakterier og eukaryote celler.

Vis løsning

Modellsvar: Et godt svar forklarer DNA som arvestoff bygget av nukleotider. Rekkefølgen av baser kan inneholde informasjon som brukes til å lage RNA og proteiner. I denne oppgaven bør du bruke begrepene prokaryot, eukaryot, kromosom, plasmid, cellekjerne presist og vise hvordan de henger sammen. Svaret bør ikke bare definere ordene, men forklare mekanismen bak: hva som skjer først, hva som skjer videre, og hvilken biologisk betydning prosessen får.

En fullgod forklaring bør inneholde et konkret eksempel. Dersom oppgaven handler om økologi, kan eksempelet være en næringskjede, et havområde, en plante eller et økosystem. Dersom oppgaven handler om genetikk, kan eksempelet være et gen, et mRNA-molekyl, et enzym eller en mutasjon som endrer et protein. Poenget er å vise at du forstår biologien bak begrepet, ikke bare kan gjengi en setning.

Sensor ser etter: at du bruker fagbegrepene riktig, forklarer sammenhenger i riktig rekkefølge, skiller mellom nærliggende begreper og viser forståelse gjennom eksempel. Et sterkt svar kobler detaljkunnskap til helhet, for eksempel fra molekyl til celle, fra celle til organisme eller fra art til økosystem.

For høy måloppnåelse: ta med årsak–virkning, bruk minst ett presist eksempel, og forklar hvorfor prosessen er viktig. Unngå løse påstander som «det påvirker naturen» eller «proteinet blir feil» uten å vise hva som faktisk skjer.

Vanlige feil: Elever blander ofte kretsløp med energistrøm, DNA med RNA, transkripsjon med translasjon, gen med protein, eller klimaendring med vanlig vær. Slike blandinger trekker ned fordi de viser at begrepene ikke er skilt tydelig nok.

Oppgave 5

Forklar hvorfor antall gener eller mengden DNA ikke alene avgjør hvor komplisert en organisme er. …