Eksempel-labrapport på karakter 6 og kopierbar mal for mikroskopering av celler.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-21
Denne siden gir deg to ting: en komplett eksempel-labrapport for mikroskopering av løk- og kinnceller, skrevet slik en karakter 6 ser ut – og en tom mal du kan kopiere og fylle inn med dine egne observasjoner. Under finner du også teorien, framgangsmåten og de vanligste feilkildene.
Lære å bruke lysmikroskopet, lage preparat av celler (løkceller og kinnceller), kjenne igjen cellestrukturer og regne ut forstørrelsen.
Vi vil kunne se tydelige celler. Plantecellene (løk) vil ha cellevegg og en regelmessig form, mens dyrecellene (kinnceller) vil være rundere og mangle cellevegg.
En labrapport i biologi følger en fast struktur. Sensor leter etter alle delene – og at drøftingen kobler resultatene til teorien. Rekkefølgen er:
Lysmikroskopet forstørrer små objekter ved hjelp av linser. Det har et okular (øyelinse, vanligvis 10×) og et objektiv (den linsen som er nærmest preparatet, f.eks. 4×, 10× eller 40×). Den totale forstørrelsen regnes slik:
Total forstørrelse = okularets forstørrelse × objektivets forstørrelse
Eksempel: 10× × 40× = 400×
En plantecelle (her: løkcelle) har følgende strukturer:
En dyrecelle (her: kinncelle) har cellemembran, cellekjerne og cytoplasma, men mangler cellevegg og stor vakuole. Derfor er kinncellen rundere og mer uregelmessig i formen enn løkcellen.
Farging gjør strukturene lettere å se: jodløsning farger cellekjernen i planteceller mørk brun/blå, mens metylenblått farger cellekjernen i dyreceller mørkeblå.
Under ser du et eksempel på hva man typisk observerer. Bruk dine egne tegninger og beskrivelser i din rapport.
| Celletype | Form | Cellevegg | Synlige strukturer |
|---|---|---|---|
| Løkcelle (plante) | Avlang/rektangulær, tett som murstein | Ja – tydelig | Cellevegg, cellekjerne (etter jodfarging), cytoplasma, vakuole |
| Kinncelle (dyre) | Rund/uregelmessig, mer spredt | Nei | Cellemembran, cellekjerne (etter metylenblått), cytoplasma |
Forstørrelse brukt: okular 10× × objektiv 40× = 400×
Observasjonene stemmer med teorien: løkcellene var tydelig avlange og rektangulære, med synlig cellevegg – dette skyldes at celleveggen av cellulose gir planteceller en fast, regelmessig form. Kinncellene manglet cellevegg og var derfor rundere og mer uregelmessige. Farging med jod og metylenblått gjorde cellekjernene lettere å identifisere fordi fargestoffene binder seg til strukturer i cellen. Forstørrelsen ble regnet ut ved å gange okularet (10×) med objektivet (40×), som gir 400×.
Mulige feilkilderSlik kan en ferdig rapport se ut. Legg merke til at drøftingen kobler hvert funn til teorien og at forstørrelsen er regnet ut eksplisitt – det er det som løfter karakteren.
Fag: Biologi 1 · Forsøk utført: [dato] · Skrevet av: [navn] · Samarbeid: [navn]
Hensikten var å lære å bruke lysmikroskopet, lage preparat av løkceller (planteceller) og kinnceller (dyreceller), kjenne igjen cellestrukturer og regne ut forstørrelsen.
Lysmikroskopet forstørrer små objekter ved hjelp av to linser: okularet og objektivet. Den totale forstørrelsen er produktet av disse: okular × objektiv. Med okular 10× og objektiv 40× blir forstørrelsen 400×.
En plantecelle (løkcelle) har cellevegg, cellemembran, cellekjerne, vakuole og cytoplasma. Celleveggen er stiv og laget av cellulose, noe som gir cellen en fast, rektangulær form. En dyrecelle (kinncelle) har cellemembran, cellekjerne og cytoplasma, men mangler cellevegg og stor vakuole. Uten cellevegg er dyrecellen rundere og mer uregelmessig. Fargestoff som jodløsning (planteceller) og metylenblått (dyreceller) binder seg til strukturer i cellen og gjør særlig cellekjernen lettere å se.
Jeg forventet å se tydelige celler i begge preparatene. Løkcellene ville ha en regelmessig, rektangulær form med synlig cellevegg, mens kinncellene ville være rundere og mangle cellevegg.
Lysmikroskop, objektglass, dekkglass, løk, vattpinne, pinsett, jodløsning, metylenblått, pipette og tørkepapir.
En tynn hinne ble revet fra et løkskjell med pinsett og lagt på et objektglass med en dråpe jodløsning. Dekkglasset ble lagt skrått ned for å unngå luftbobler. For kinncellene ble innsiden av kinnet skrapet forsiktig med en ren vattpinne, og materialet ble lagt på et objektglass med en dråpe metylenblått og dekkglass. Begge preparatene ble undersøkt i lysmikroskop, først ved lav forstørrelse (10× × 10× = 100×), deretter ved høyere forstørrelse (10× × 40× = 400×). Det ble stilt skarpt med grovinnstilling og deretter fininnstilling. Cellene ble tegnet og beskrevet.
| Celletype | Form | Cellevegg | Synlige strukturer |
|---|---|---|---|
| Løkcelle (plante) | Avlang/rektangulær, tett som murstein | Ja – tydelig | Cellevegg, cellekjerne (mørk etter jod), cytoplasma, vakuole |
| Kinncelle (dyre) | Rund/uregelmessig, mer spredt | Nei | Cellemembran, cellekjerne (mørkeblå etter metylenblått), cytoplasma |
Forstørrelse brukt: okular 10× × objektiv 40× = 400×
Løkcellene lå tett i tett i et regelmessig mønster, som murstein i en vegg. Etter farging med jod ble cellekjernene tydelig mørkere enn resten av cellen. Kinncellene lå mer spredt og hadde en uregelmessig, rund form. Etter farging med metylenblått fremsto cellekjernene som mørkeblå flekker.
Observasjonene stemmer godt med teorien. Løkcellene hadde tydelig cellevegg og en fast, rektangulær form, noe som forklares av at celluloseveggen gir planteceller mekanisk støtte og definert form. Kinncellene manglet cellevegg og var som forventet rundere og mer uregelmessige – dyreceller har ingen slik stiv ytterstruktur og støper seg etter omgivelsene.
Fargestoffene gjorde cellekjernene tydeligere fordi de binder seg selektivt til strukturer i cellen: jod reagerer med stivelse og proteiner og farger cellekjernen mørkebrun/blå, mens metylenblått fester seg til negativt ladede molekyler i cellekjernen og farger den mørkeblå. Uten farging hadde cellekjernen vært nesten gjennomsiktig og vanskelig å skille fra cytoplasmaet.
Forstørrelsen på 400× ble oppnådd ved å gange okularet (10×) med objektivet (40×). Det er viktig å gange, ikke legge sammen: 10 + 40 = 50 er feil, 10 × 40 = 400 er riktig.
Det var noen feilkilder. Preparatet av kinnceller var noe tykt, noe som gjorde at det var vanskelig å se enkeltceller tydelig. I tillegg var det noen luftbobler under dekkglasset som i starten ble forvekslet med celler. For å forbedre forsøket burde preparatene lages tynnest mulig, og dekkglasset burde alltid legges skrått.
Forsøket viste tydelige forskjeller mellom planteceller og dyreceller: løkcellene hadde cellevegg og rektangulær form, mens kinncellene manglet cellevegg og var rundere. Fargestoffene gjorde cellekjernene lettere å observere. Den totale forstørrelsen var 10× × 40× = 400×. Hensikten ble dermed oppfylt.
Marker malen under og kopier (Ctrl/Cmd + C). Bytt ut det som står i [klammer] med ditt eget.
Mikroskopering av løk- og kinnceller
[Fag: Biologi 1 · Dato · Navn · Samarbeid]
[Skriv i én setning hva du vil finne ut – f.eks. å lære å bruke lysmikroskopet og kjenne igjen cellestrukturer.]
[Forklar lysmikroskopets virkemåte og hvordan forstørrelsen regnes ut (okular × objektiv). Beskriv strukturene i en plantecelle (løkcelle) og en dyrecelle (kinncelle), og forklar hvorfor de ser forskjellige ut. Nevn hva fargestoffene (jod og metylenblått) gjør.]
[Hva tror du du vil se i de to preparatene – og hvorfor?]
[Punktliste over alt du brukte.]
[Hva du gjorde, i datid og passiv form, så forsøket kan gjentas. Ta med preparering, farging, innstilling av mikroskopet og forstørrelsen du brukte.]
[Tegn cellene slik du så dem i mikroskopet og merk tegningen. Lag en tabell som sammenligner celletype, form, cellevegg og synlige strukturer. Oppgi forstørrelsen: okular × objektiv = total forstørrelse. Ingen tolkning her.]
[Koble hvert funn til teorien: hvorfor hadde løkcellene den formen de hadde? Hvorfor manglet kinncellene cellevegg? Hva gjorde fargestoffet? Regn ut forstørrelsen og forklar metoden. Vurder minst to feilkilder og foreslå forbedringer.]
[Svar kort på hensikten.]
| Del | Karakter 2 | Karakter 4 | Karakter 6 |
|---|---|---|---|
| Teori | Nevner «celle» uten videre forklaring | Navngir noen strukturer (kjerne, membran) | Forklarer plante- vs dyrecelle presist, regner ut forstørrelsen riktig og forklarer fargestoffets rolle |
| Observasjon | «Vi så celler» | Beskriver form og at kjerne var synlig | Sammenligner celletypene systematisk i tabell med tegning, oppgir forstørrelse |
| Drøfting | Beskriver hva som ble sett | Forklarer én forskjell (f.eks. cellevegg) | Kobler alle forskjeller til cellevegg, regner forstørrelse, diskuterer fargestoff og feilkilder |
Du ganger okularets forstørrelse med objektivets forstørrelse. Eksempel: 10× × 40× = 400×. Du legger dem ikke sammen.
Hva er forskjellen på en plantecelle og en dyrecelle?Planteceller (f.eks. løkceller) har cellevegg, cellemembran, cellekjerne, en stor vakuole og cytoplasma. Dyreceller (f.eks. kinnceller) har cellemembran, cellekjerne og cytoplasma, men mangler cellevegg og stor vakuole – og er derfor rundere og mer uregelmessige.
Hvorfor farger vi preparatet?Fargestoff som jodløsning og metylenblått binder seg til strukturer i cellen og gjør dem lettere å se. Cellekjernen er ellers nesten gjennomsiktig og vanskelig å skille fra cytoplasmaet.
Hvorfor starter man på lav forstørrelse?På lav forstørrelse ser du et større felt og kan lettere finne cellene og stille skarpt. Starter du på høy forstørrelse er det svært vanskelig å orientere seg, og du risikerer å knuse dekkglasset med objektivet.
Hva må være med i labrapporten?Tittel og opplysninger, hensikt, teori (lysmikroskop, plante- vs dyrecelle, forstørrelse), hypotese, utstyr, framgangsmåte, resultater med tegning og forstørrelsesutregning, drøfting med feilkilder og konklusjon.
Se mikroskoperingsforsøket steg for steg, og øv på sensorspørsmålene med fasit.
Se mikroskoperingsforsøket