Enfrøbladet eller tofrøbladet?

HMSFramgangsmåteTeoriSensorspørsmål

To store grupper blomsterplanter skiller seg på enkle, synlige trekk: bladnerver, antall blomsterdeler og rotsystem. Lærer du kjennetegnene, plasserer du de fleste planter på sekunder.

Hensikt

Skille mellom enfrøbladede og tofrøbladede planter ut fra bladnerver, blomsterdeler og rotsystem.

Hypotese

Enfrøbladede har parallelle bladnerver og blomsterdeler i tretall; tofrøbladede har nettnerver og deler i fire- eller femtall.

HMS og sikkerhet

Før du starter

• Vask hendene etter å ha håndtert planter.
• Noen planter kan gi allergi – unngå å gni øynene.
• Behandle levende planter skånsomt.

Utstyr du trenger

• Ulike blomsterplanter (gress, løk, lilje, tusenfryd, erteplante)
• Lupe
• Kniv/skalpell til snitt
• Skjema for kjennetegn

Framgangsmåte – steg for steg

1. Se på bladnervene: parallelle eller nettformede?
2. Tell blomsterdelene (kronblad): tretall eller fire-/femtall?
3. Se på rotsystemet: trevlerot eller pålerot?
4. Noter trekkene i et skjema.
5. Avgjør om planten er enfrøbladet eller tofrøbladet.
6. Gjenta med flere planter.

Observasjoner og resultater

Trekkene følger hverandre: en plante med parallelle nerver har som regel også tretalls-blomster og trevlerot.

Trekk	Enfrøbladet	Tofrøbladet
Bladnerver	Parallelle	Nettformede
Blomsterdeler	Tretall (3, 6)	Fire-/femtall
Rot	Trevlerot	Pålerot

Teorien bak

Enfrøbladet: parallelle nerver, 3-tall. Tofrøbladet: nettnerver, 4/5-tall.

Blomsterplanter deles i enfrøbladede (monokotyledoner) og tofrøbladede (dikotyledoner) etter antall frøblad i kimplanten. Det henger sammen med flere andre trekk:

Enfrøbladede (gress, løk, liljer): ett frøblad, parallelle bladnerver, blomsterdeler i tretall, trevlerot.

Tofrøbladede (de fleste urter og løvtrær): to frøblad, nettformede bladnerver, deler i fire- eller femtall, pålerot.

Disse kjennetegnene gjenspeiler slektskap, og brukes til rask klassifisering i felt.

Typiske problemstillinger sensor stiller

Hva skiller enfrøbladede fra tofrøbladede planter?

Antall frøblad i kimplanten (ett vs to), og dermed bladnerver (parallelle vs nettformede), blomsterdeler (tretall vs fire-/femtall) og rot (trevlerot vs pålerot).

Hvilke bladnerver har en enfrøbladet plante?

Parallelle nerver som løper langs bladet, typisk for gress og liljer.

Hvordan kan du raskt avgjøre gruppen i felt?

Se på bladnervene og tell kronbladene: parallelle nerver + tretall = enfrøbladet; nettnerver + fem-tall = tofrøbladet.

Hvorfor følger trekkene hverandre?

Fordi de gjenspeiler felles slektskap – plantene i hver gruppe har arvet samme grunnbygning.

Gi eksempler på hver gruppe.

Enfrøbladet: gress, løk, lilje, tulipan. Tofrøbladet: erteplante, tusenfryd, eik, rose.

Hva er et frøblad?

Det første bladet (eller de to første) som utvikles i kimplanten; antallet gir gruppene navn.

Sensortips – slik imponerer du

Slik får du toppkarakter

• Kunn de tre kjennetegnene (nerver, blomsterdeler, rot) utenat.
• Gi konkrete eksempelplanter for hver gruppe.
• Forklar at trekkene henger sammen pga. slektskap.

Slik vurderer sensor

Det som gir karakter 6

• Du bruker flere kjennetegn samtidig til å bestemme gruppen.
• Du forklarer sammenhengen mellom trekkene.
• Du gir riktige eksempler.
• Du knytter til systematikk.

Typiske elevfeil å unngå

Vanlige feil

• Bruker bare ett kjennetegn og bommer.
• Forveksler parallelle og nettformede nerver.
• Tror alle planter med smale blad er gress.

Feilkilder

• Unge eller atypiske individer.
• Variasjon innen arten.
• Skjeve snitt gjør rotsystemet utydelig.

Variasjoner av forsøket

• Undersøk frøet/kimplanten direkte og tell frøbladene.
• Lag et herbarium sortert i de to gruppene.
• Sammenlign tverrsnitt av stengel (ledningsstrenger ordnet ulikt).

Sentrale begreper

• Enfrøbladet – plante med ett frøblad, parallelle nerver, tretall.
• Tofrøbladet – plante med to frøblad, nettnerver, fire-/femtall.
• Bladnerve – ledningsvev i bladet; mønsteret skiller gruppene.
• Frøblad – første blad i kimplanten.
• Pålerot – kraftig hovedrot (tofrøbladet).
• Trevlerot – mange like røtter (enfrøbladet).

Kompetansemål forsøket dekker

• Klassifisere planter etter kjennetegn.
• Gjøre rede for bygning hos blomsterplanter.
• Knytte trekk til slektskap.

Ofte stilte spørsmål

Er gress enfrøbladet?

Ja. Gress har parallelle bladnerver, blomsterdeler i tretall og trevlerot – typiske enfrøbladede trekk.

Hvorfor heter de en- og tofrøbladet?

Navnet kommer av antall frøblad (kimblad) i kimplanten: ett hos enfrøbladede, to hos tofrøbladede.

Kan en plante ha blandede trekk?

Sjelden tydelig, men unge eller spesielle arter kan være vanskelige. Da bruker du flest mulig kjennetegn samlet.

Hvilken gruppe er størst?

De tofrøbladede er den klart største og mest varierte gruppen blant blomsterplantene.

Klar for muntlig-praktisk?

Øv på flere Biologi 1-forsøk og eksamensoppgaver med fasit.

Gå til Biologi 1

Relaterte sider

BlomsterdelerPollenStengel-tverrsnittBiologi 1Alle Biologi 1-forsøkBiologi 1 eksamenEksamensoppgaver med fasit

På denne siden

Hensikt og hypoteseHMS og sikkerhetUtstyrFramgangsmåteObservasjonerTeoriSensorspørsmålSensortipsSlik vurderer sensorElevfeilFeilkilderVariasjonerBegreper<