Mitose lager to identiske kopier. Meiose lager fire ulike kjønnsceller med halvt kromosomtall. Her er begge prosessene fase for fase, forskjellene i tabell, og de tre stedene meiosen skaper variasjon.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-08-27
Selve delingen er den korteste delen av syklusen. Det meste av tiden bruker cellen på å vokse og kopiere arvestoffet.
Cellesyklusen deles i interfase og M-fase. Interfasen utgjør det aller meste av tiden.
Deretter kommer M-fasen: selve delingen av kjernen, etterfulgt av cytokinesen, der cellen snører seg av i to.
Ved overgangene sitter kontrollpunkter som stanser syklusen hvis noe er galt – skadet DNA, ufullstendig kopiering, feil festede kromosomer. Cellen kan reparere feilen, eller sette i gang programmert celledød.
Svikter denne kontrollen, kan celler dele seg ukontrollert. Det er en av mekanismene bak kreft, og en god kobling å nevne i en besvarelse.
Et kromosom med to kromatider er fortsatt ett kromosom. Kopieringen i S-fasen dobler ikke kromosomtallet – den dobler mengden DNA per kromosom.
Et menneske har 46 kromosomer før S-fasen og 46 etter. Forskjellen er at hvert av dem nå består av to identiske kromatider. Dette misforstås i svært mange besvarelser.
Målet er to identiske celler. Alt som skjer, tjener det ene formålet: å fordele kromatidene helt likt.
Arvestoffet pakkes tett sammen slik at kromosomene blir synlige i mikroskop. Kjernemembranen løses opp, og spindeltrådene begynner å dannes fra hver sin pol i cellen.
Kromosomene stiller seg opp på en linje midt i cellen, ekvatorialplanet. Spindeltrådene fester seg til sentromeren på hvert kromosom, én tråd fra hver pol.
Sentromeren deles, og spindeltrådene trekker de to kromatidene fra hverandre til hver sin pol. Fra dette øyeblikket regnes hver kromatid som et selvstendig kromosom.
Kromosomene når polene og pakkes ut igjen. Ny kjernemembran dannes rundt hvert sett. Deretter deler cytoplasmaet seg i cytokinesen, og resultatet er to celler.
P–M–A–T: Profase, Metafase, Anafase, Telofase. Mange husker det som «Pling – Midt – Adskilles – To».
DNA kopieres bare én gang, men cellen deler seg to ganger. Derfor havner kromosomtallet på halvparten.
Dette er delingen som gjør meiosen spesiell. I profase I legger de homologe kromosomene seg parvis inntil hverandre – ett fra mor, ett fra far. Mens de ligger slik, kan de bytte biter med hverandre. Dette kalles kryssing eller overkrysning.
I metafase I stiller parene seg opp på midten, og her skjer noe avgjørende: hvilket av kromosomene i hvert par som vender mot hvilken pol, er tilfeldig og uavhengig for hvert par. Dette kalles uavhengig fordeling.
I anafase I trekkes hele kromosomer – ikke kromatider – til hver sin pol. Etter meiose I har hver celle halvparten så mange kromosomer, men hvert av dem har fortsatt to kromatider.
Denne delingen ligner en vanlig mitose, men uten ny DNA-kopiering først. Kromatidene skilles fra hverandre, og resultatet er fire celler med enkelt kromosomsett.
Ved befruktning smelter to kjønnsceller sammen. Var begge på 46 kromosomer, ville avkommet fått 92 – og neste generasjon 184. Halveringen holder kromosomtallet stabilt gjennom generasjonene.
Denne tabellen er den vanligste eksamensoppgaven på temaet. Kan du fylle den ut fra hukommelsen?
Mitose = M for Mangfoldiggjøring. Du får kopier. Meiose = M for Minske. Kromosomtallet halveres.
En annen: mitose gir to like, meiose gir fire ulike. Husker du tallene 2 og 4, husker du også resten.
Hva skjer med kromosomtallet i S-fasen? Det er uendret – hvert kromosom får to kromatider. DNA-mengden dobles, men antall kromosomer er det samme. Et kromosom med to kromatider er fortsatt ett kromosom.
I hvilken fase skilles kromatidene i mitosen? Anafase. I anafasen deles sentromeren og spindeltrådene trekker kromatidene til hver sin pol.
Hvorfor må kromosomtallet halveres i meiosen? For at kromosomtallet skal holde seg stabilt gjennom generasjonene. To kjønnsceller smelter sammen ved befruktning. Uten halvering ville tallet doblet seg for hver generasjon.
Hva er kryssing? At homologe kromosomer bytter biter med hverandre i profase I. Kryssing skjer mens de homologe kromosomene ligger parvis, og gjør hvert kromosom til en blanding av mors og fars arvestoff.
Hvor mange celler er resultatet av én meiose? Fire genetisk ulike. To delinger gir fire celler, og kryssing og uavhengig fordeling gjør at alle fire er genetisk forskjellige.
Celledeling kommer nesten alltid, oftest som sammenligning eller som forklaring av én fase.
Å skrive at kromosomtallet dobles i S-fasen. Det er DNA-mengden som dobles.
Å blande sammen anafase I og anafase II. I anafase I skilles hele kromosomer, i anafase II skilles kromatidene.
Å tro at meiose II innledes med ny DNA-kopiering. Det gjør den ikke – og det er nettopp derfor kromosomtallet ender på halvparten.
«Fordi DNA kopieres bare én gang, men cellen deler seg to ganger, ender hver av de fire dattercellene med halvparten så mange kromosomer som morcellen. Kryssing i profase I og uavhengig fordeling i metafase I gjør i tillegg at ingen av dem er genetisk like.»
Mitose er én deling som gir to genetisk identiske celler med uendret kromosomtall, og skjer i kroppsceller. Meiose er to delinger som gir fire genetisk ulike celler med halvert kromosomtall, og skjer bare i kjønnsorganene.
Profase, metafase, anafase og telofase, etterfulgt av cytokinese. I profasen blir kromosomene synlige, i metafasen stiller de seg på midten, i anafasen skilles kromatidene, og i telofasen dannes to nye kjerner.
DNA kopieres. Etter S-fasen består hvert kromosom av to identiske kromatider som holdes sammen i sentromeren. Merk at kromosomtallet er uendret – det er DNA-mengden per kromosom som dobles.
Fordi to kjønnsceller smelter sammen ved befruktning. Hadde begge hatt fullt kromosomsett, ville avkommet fått dobbelt så mange, og tallet ville doblet seg for hver generasjon. Halveringen holder kromosomtallet stabilt.
At homologe kromosomer bytter biter med hverandre mens de ligger parvis i profase I. Resultatet er at hvert kromosom blir en blanding av arvestoff fra mor og far, og det er en av hovedkildene til genetisk variasjon.
Tre ting: kryssing i profase I, uavhengig fordeling av kromosompar i metafase I, og tilfeldig befruktning. Til sammen forklarer dette hvorfor søsken er forskjellige.
Cellesyklusen har kontrollpunkter som stanser delingen hvis DNA er skadet eller kopieringen ufullstendig. Svikter denne kontrollen, kan celler dele seg ukontrollert, og det er en av mekanismene bak kreftutvikling.