Øv på systematikk og det biologiske mangfoldet med oppgaver på flere nivåer og fullstendige løsningsforslag, tilpasset læreplanen (LK20).
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-10-01
2.1 Forklar hva binominal navnsetting er. Hvem innførte systemet, og hvilke regler gjelder for skrivemåten?
2.2 Skriv disse artene korrekt med latinsk navn (kursiv): mennesket, rødrev, atlantisk laks, gran, huskatt.
2.3 List opp klassifikasjonsnivåene fra størst til minst. Bruk løven som eksempel på hvert nivå.
2.4 Hva er de tre domenene, og hvilke riker finnes innenfor hvert domene?
2.5 Nevn to kjennetegn felles for alle Animalia, og to for alle Plantae.
2.6 Sammenlign det biologiske og det morfologiske artsbegrepet. Gi ett eksempel der hvert er mest nyttig.
2.7 Hva er en kryptisk art, og hvilken utfordring skaper slike arter for det morfologiske artsbegrepet?
2.8 Forklar prinsippet bak en dikotom bestemmelsesnøkkel. Lag en enkel nøkkel (minst 3 trinn) for å skille mellom katt, hund og kanin.
2.9 Hva er DNA-strekkoding, og hvilke fordeler har metoden sammenlignet med morfologisk artsbestemmelse? Nevn to praktiske bruksområder.
2.10 Forklar hva et fylogenetisk tre viser. Hva representerer et grenpunkt (node)? Hva er en klade?
2.11 Hva er forskjellen på homologe og analoge strukturer? Gi ett eksempel på hver, og forklar hvilken som er mest nyttig i kladistikk og hvorfor.
2.12 Se på figur 2.3 (fylogenetisk tre for virveldyr).
a) Hvem er nærmest beslektet: fisk og amfibier, eller fugler og pattedyr?
b) Hvilken gruppe er søstergruppe til Amniota?
c) Er fugler reptiler i et kladistisk perspektiv? Begrunn.
2.13 Virus betraktes vanligvis ikke som levende. List opp tre egenskaper som kjennetegner levende organismer, og diskuter om virus oppfyller disse.
2.14 Lag en oversiktstabell over de seks rikene med kolonnene: rikets navn, prokaryot/eukaryot, en-/flercella, cellevegg (materiale), ernæringsmåte, eksempel-organisme.
2.15 Carl Woese plasserte Archaea i eget domene. Forklar hva som var viktigste grunnlag for dette, og hva det betyr for forståelsen av slektskapet mellom prokaryoter og eukaryoter.
2.16Sekvensanalyse: To fuglearter har 4,2 % avvik i COI-genet. En tredje art har 1,1 % avvik fra den første. Ranger de tre artene etter slektskap til art 1, og begrunn.
2.17Artsdannelse: Forklar hva allopatrisk artsdannelse er. Gi et eksempel fra naturen (f.eks. Darwin-finkene på Galápagos).
2.18Klassifiseringsøvelse: Plasser disse artene i riktig rike: Saccharomyces cerevisiae (gjær), Paramecium caudatum (tøffelinfusorium), Streptococcus pyogenes (streptokokkbakterie), Quercus robur (sommereik), Homo sapiens. Begrunn.
2.19Fylogenetisk analyse: Cytokrom c-proteinet har disse avvikene fra mennesket: sjimpanse 0, hest 12, tunfisk 31, gjær 44. Tegn et forenklet fylogenetisk tre for disse fem organismene.
2.20DNA-barcoding i praksis: Et marked selger «sei» (Pollachius virens). DNA-barcoding gir et COI-fragment med 15 % avvik fra sei men 0,8 % avvik fra torsk (Gadus morhua). Hva er den sannsynlige konklusjonen, og hva er de etiske/juridiske konsekvensene?
2.21Domains og riker: Forklar med egne ord hvorfor Archaea utgjør et eget domene, selv om de morfologisk ligner Bacteria. Hva er det biokjemiske beviset?
2.22Virus og medisin: Influensavirus A er et hyllet RNA-virus. Forklar: a) hva «hyllet» betyr, b) hvorfor influensavirus muterer raskt, c) hvorfor en ny vaksine lages hvert år.
2.23Monofyletiske grupper: Forklar forskjellen mellom monofyletisk, parafyletisk og polyfyletisk gruppe. Gi ett eksempel på hver.
2.24Beregning: COI-genet er 648 bp. To laksefisker har 3,9 % avvik. Hvor mange basepar er det? Hva er et rimelig estimat for tid siden felles stamfar hvis COI muterer med 2 % per million år?
2.25Drøfting: Diskuter fordeler og ulemper ved å ha én global referansedatabase for DNA-barcoding (som BOLD). Hvem bør ha tilgang, og hvem bør eie dataene?