Tropismer og nastier hos planter, skjelett og ledd, tverrstripert, glatt og hjertemuskulatur, aktin-myosin-mekanismen og samarbeidet mellom muskler og skjelett hos dyr.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-06
Planter kan ikke forflytte seg fra sted til sted, men de kan vokse i bestemte retninger avhengig av hvor lyset og næringen befinner seg. For en organisme som er fastvokst (sessil), er evnen til å justere vekst og form avgjørende for å overleve. Alle dyr kommuniserer med individer av samme art og andre arter. Det gjelder enten dyret er fastsittende, slik rur er, eller et bevegelig dyr, for eksempel en krabbe. Hos mobile dyr er bevegelse fundamentalt, ikke bare for å finne mat og partnere, men også for å unnslippe rovdyr og utforske nye habitater. Kommunikasjon og bevegelsesevne gir individene informasjon om tilgjengelige ressurser og trusler i omgivelsene, og koordinerer atferden i en gruppe. En slik synkronisert gruppeadferd øker overlevelsesevnen fordi individene kan sikre ressurser og beskytte hverandre mot rovdyr. Tenk på en flokk med sebraer (Equus quagga) på savannen: når ett dyr oppdager en løve og starter å løpe, utløser bevegelsen og varsellyder en kjedereaksjon som får hele flokken til å flykte, noe som øker sjansen for overlevelse for hver enkelt.
Planter har en viss evne til bevegelse. Vanligvis skjer det sakte, og de kan ikke forflytte seg særlig langt. Blader og blomster kan endre stilling i løpet av en dag, og mange planter vinkler bladene mot solen for å utnytte lyset best mulig. En slyngplante som treffer et tre, slynger seg rundt det og får slik et feste til å holde seg oppreist. Bevegelse hos planter skjer som regel som en respons på stimuli, men enkelte typer bevegelse er også genetisk bestemt. Disse bevegelsene, selv om de er langsomme sammenlignet med dyrs bevegelser, er presist regulerte prosesser som er kritiske for plantens overlevelse og formering.
Bevegelse hos planter tjener et biologisk formål: å skaffe tilgang på ressurser som vann, lys og næringsstoffer, eller å fremskynde modning. For at en reaksjon skal inntreffe, må stimulusen overstige et visst minimumsnivå. Stimuli som kan utløse bevegelse, inkluderer lys, tyngdekraft, temperatur, kjemiske stoffer og berøring. Botanikere har i lang tid forsøkt å forstå hva som styrer planteveksten, og det er i dag klart at dette er svært sammensatt. Det involverer et komplekst samspill mellom genetiske programmer og ytre miljøsignaler, som tolkes og omsettes til handling via plantehormoner og mekaniske endringer i cellene.
Vi skiller mellom to typer bevegelse hos planter: tropismer og nastier. En tropisme er en retningsbestemt vekst eller bevegelse mot eller fra en ytre påvirkning. En nasti er derimot ikke retningsbestemt. Tropismer reguleres av plantehormoner, mens nastier skyldes mekaniske forandringer eller ioneskifter i cellene.
En enkel huskeregel er å tenke på deg selv. Hvis du hører navnet ditt bli ropt, snur du hodet mot lyden. Dette er en retningsbestemt respons, akkurat som en tropisme. Hvis det smeller høyt og uventet, rykker du kanskje til eller skvetter, uavhengig av hvor lyden kom fra. Dette er en ikke-retningsbestemt respons, akkurat som en nasti.
Skjematisk forskjell mellom tropisme (retningsbestemt) og nasti (ikke retningsbestemt).De mest åpenbare tropismene å observere er fototropisme og gravitropisme. Fototropisme er retningsbestemt vekst eller bevegelse på grunn av lys. Gravitropisme er styrt av tyngdekraften. Disse to tropismene sørger for at plantens røtter søker nedover og bort fra lys (positiv gravitropisme, negativ fototropisme), mens skuddene søker oppover og mot lyset (negativ gravitropisme, positiv fototropisme), uansett hvordan planten er plassert. Fotonasti styres også av lys, men er ikke retningsbestemt: et eksempel er at blomstene til løvetann (Taraxacum officinale) og snøsøte (Gentiana nivalis) åpner seg i sol og lukker seg i mørke.
Fototropisme skyldes at plantehormonet auxin, som fremmer strekningsvekst, omfordeles til skyggesiden av stengelen. Dette får cellene på skyggesiden til å strekke seg mer enn cellene på lyssiden, slik at hele skuddet bøyer seg mot lyskilden. Fototropisme: skuddet bøyer seg mot lyskilden. Gravitropisme: røtter vokser nedover (positiv gravitropisme), skudd vokser oppover (negativ gravitropisme).Når en plante endrer vekstretning, for eksempel ved at den slynger seg opp langs et gjerde eller bøyer seg mot lyset, skjer det en strekningsvekst i cellene på én side av stengelen. Cellene på den skyggefulle siden strekker seg mer enn på lyskildssiden, og stengelen bøyer seg derfor mot lyset. Denne prosessen er styrt av hormonet auxin, som blir aktivt transportert vekk fra lys. Høyere konsentrasjon av auxin på skyggesiden gjør celleveggene mer tøyelige ved å aktivere protonpumper som senker pH, og dette tillater cellene å ta opp mer vann og strekke seg. Når mimosaplanten (Mimosa pudica) folder bladene opp ved berøring (tigmonasti), skyldes det at turgortrykket i spesialiserte celler ved bladfestet faller. Disse spesialiserte "leddene" kalles pulvini. Ved berøring utløses et aksjonspotensial som fører til en rask utstrømming av kaliumioner (K⁺) fra cellene i pulvinus. Vann følger etter ved osmose, trykket (turgor) faller, og cellene blir slappe. Cellene mister vann, blir slakke, og bladet folder seg sammen.
Bevegelse kan også gå svært raskt. Blærene til blærerot (slekten Utricularia) åpner og lukker seg på bare 1/32 sekund ved hjelp av et oppbygd undertrykk. Disse kjøttetende plantene pumper aktivt vann ut av fangstblærene sine, slik at veggene blir spent innover. Når et lite dyr berører blæra, utløses trykket ved at en liten "dør" åpnes. Vann strømmer inn for å utjevne trykkforskjellen, byttedyret suges inn, og blæra lukker seg igjen. Hele prosessen er en av de raskeste bevegelsene i planteriket.
Oversikt: tropismer og nastier| Tropisme/nasti | Bevegelse | Eksempel |
|---|---|---|
| Fototropisme | Vekst mot eller fra lys | Skudd bøyer seg mot lys; røtter vokser bort fra lys |
| Gravitropisme | Vekst med eller mot tyngdekraften | Røtter vokser nedover; skudd vokser oppover |
| Hydrotropisme | Vekst mot eller fra vann | Røtter i tørr jord danner flere grener mot vannet |
| Fotonasti | Ikke-retningsbestemt bevegelse pga. lys | Løvetannblomster åpner seg i sol, lukker seg i mørke |
| Tigmonasti | Ikke-retningsbestemt bevegelse pga. berøring | Mimosaens blader folder seg ved berøring |
De fleste dyr forflytter seg. Noen kan gjøre det hele livet, andre bare i deler av det. Maneter veksler for eksempel mellom et fastsittende polyppstadium og et frittsvømmende medusastadium. Noen dyr har et ytre skjelett (eksoskjelett) – for eksempel insekter og krepsdyr. Dette er en hard ytre kutikula laget av kitin som gir feste for muskler og beskyttelse. Ulempen er at skjelettet ikke vokser, så dyret må kvitte seg med det og danne et nytt gjennom en prosess kalt skallskifte (ecdysis), en svært sårbar periode. Mange dyr har et indre skjelett (endoskjelett), som fisker, fugler og pattedyr. Dette skjelettet, bygget av bein og brusk, vokser sammen med resten av kroppen. Enten dyret har ytre eller indre skjelett, er det delt opp i ledd, noe som gir bevegelighet. Musklene er festet til skjelettet med sener, og musklene kan trekke seg sammen og strekke seg. Skjelettet og musklene samarbeider og styrer bevegelsene.
Vi beskriver bevegelsessystemet hos mennesket fordi mange andre dyr har anatomiske og fysiologiske likhetstrekk med oss. Bevegelsessystemet består av skjelettet, senene og musklene som er festet til skjelettet med sener. Samarbeidet gjør oss i stand til å styre bevegelsene. …