Bærekraftig forvaltning av naturen

Kompetansemål for kapittelet

• Utforske abiotiske og biotiske faktorer i et økosystem og drøfte sammenhenger som forklarer det biologiske mangfoldet.
• Gjøre rede for hva biologisk mangfold er og drøfte utfordringer knyttet til å ta vare på det.
• Utforske og drøfte menneskeskapte påvirkninger på naturen, herunder klimaendringer og arealendringer.
• Drøfte hva vi gjør i Norge for å bevare det biologiske mangfoldet, og reflektere over naturens egenverdi.

Nøkkelbegreper du MÅ kunne til eksamen
Suksesjon · Primærsuksesjon · Sekundærsuksesjon · Pionérart · Klimakssamfunn · Fragmentering · Monokultur · Vekstskifte · Drivhuseffekten · Selvforsterkende prosess · Føre-var-prinsippet · Bærekraftig bruk · Rødlista · Fremmedartslista · Nasjonalpark · Naturreservat · Landskapsvern · IPCC · IPBES
Hold IPCC (klimapanel) og IPBES (naturpanel) klart adskilt – dette er en klassisk feilkilde på eksamen.

14.2 Naturlige endringer i naturen

Naturen er i kontinuerlig endring, selv uten at mennesker blander seg inn. Lynnedslag tenner skogbranner, isbreer smelter og avdekker naken fjellgrunn, fjellskred river opp dalsider, og elver fletter om til nye løp. Slike forstyrrelser rydder ut mange av de artene som holdt til akkurat der, og gjør levestedet fundamentalt annerledes. Det frigjøres rom og ressurser som nye arter kan utnytte. Prosessen der artssammensetningen på et forstyrret sted gradvis skifter over tid, kalles suksesjon.

Suksesjon En trinnvis endring av artssammensetningen på et sted over tid – fra en forstyrrelse inntreffer til et stabilt sluttsamfunn (klimakssamfunn) er etablert.

Intuisjon: Suksesjon som en hage

Se for deg at du forlater en frodig hage og kommer tilbake etter 20 år. Hva har skjedd? Først vil ettårige ugressplanter, som løvetann, ta over (dette er pionérfasen). De vokser raskt i det solrike, åpne området. Etter noen år vil busker og små trær, som bringebær og bjørk, begynne å skygge ut ugresset (konsolideringsfasen). Til slutt, etter mange tiår, vil kanskje store eiketrær eller gran dominere og skape en mer stabil, skyggefull skog (klimaksfasen). Dette er suksesjon i praksis: en gradvis og forutsigbar endring i artssammensetning drevet av konkurranse om lys og ressurser.

Primærsuksesjon og sekundærsuksesjon

Suksesjonstype avhenger av utgangspunktet. Primærsuksesjon begynner der ingenting fantes fra før – hverken jord, frø eller levende organismer. Typiske eksempler er fjellgrunn som blottlegges når en isbre trekker seg tilbake, eller nyavkjølt lava. Alt livsmiljø bygges opp fra absolutt null, og prosessen kan ta fra noen tiår til mange tusen år.

Den første store jobben i primærsuksesjon er jorddannelse. Lav er ofte den aller første organismen som etablerer seg. Den er en symbiose mellom en sopp og en alge, og kan feste seg direkte på fjellet. Lav skiller ut svake syrer som bryter ned fjellet, og når laven dør, bidrar det organiske materialet til å danne et tynt jordlag. Deretter kan moser og gress etablere seg, og sakte, men sikkert bygges jordsmonnet opp slik at større planter kan få fotfeste. Prosessen er ekstremt langsom – det kan ta hundrevis av år bare å danne noen få centimeter med jord.

Sekundærsuksesjon inntreffer der en forstyrrelse har omkalfatret et eksisterende miljø, men etterlatt jord med frø, sporer, rotsystemer og mikroorganismer – og kanskje noen individer som overlevde. Skogbrann, hogst og jordskred er typiske utløsere. Fordi grunnlaget ikke er tomt, skjer sekundærsuksesjon vesentlig raskere enn primærsuksesjon. En tommelfingerregel: hogst → sekundærsuksesjon; veibygging som fjerner all matjord → primærsuksesjon.

Primærsuksesjon starter fra null og er en svært langsom prosess. Sekundærsuksesjon starter med et eksisterende jordsmonn og når et stabilt klimakssamfunn mye raskere. Primærsuksesjon starter på helt naken grunn, mens sekundærsuksesjon starter i et område der jord og biologisk materiale allerede er til stede.

Suksesjon etter skogbrann

En skogbrann i barskog er et klassisk eksempel på sekundærsuksesjon. Brann er en naturlig del av mange skogsøkosystemer. Furua er spesielt godt tilpasset: tykk bark og høy krone beskytter mot moderate branner. Etter brannen frigjøres store mengder nitrogen og andre næringsstoffer til jorda. Pionérartene – de som etablerer seg først – trives i nitrogentrike, åpne forhold. Geitrams (Epilobium angustifolium) er en typisk pionérart som vokser fort og sprer seg effektivt. Litt etter litt spirer lauvtrær, og etter noen år begynner granplantene å konkurrere. Gradvis vinner gran dominansen, og etter mange tiår er vi tilbake til barskog – et klimakssamfunn.

Et klimakssamfunn er ikke statisk, men dynamisk stabilt. Det betyr at artssammensetningen er relativt konstant over lang tid, men små forstyrrelser (som at et stort tre faller og skaper en lysning) hele tiden skaper små lommer av suksesjon inne i den modne skogen. Dette bidrar til å opprettholde et visst biologisk mangfold selv i klimaksfasen.

Etter skogbrann følger tre faser: pionérfase med rasktvoksende arter, en artsrik konsolideringsfase, og til slutt et stabilt klimakssamfunn av barskog. Fordypning – Sotpraktbille (Melanophila acuminata)
Over hundre norske arter er avhengige av skogbrann. Sotpraktbillen er blant de mest spesialiserte. Larvene kan bare utvikle seg i nylig brent trevirke. Voksne individer oppdager røyk på mange kilometers avstand via spesialiserte antenner, og infrarøde sensororganer hjelper billen å lokalisere varmekilden. Slik kan den finne et brannsted uten selv å skades. Arten er sjelden og truet, delvis fordi det i dag er langt færre kontrollerte branner i lyngheier enn for 150–200 år siden. Pionérart En av de første artene til å kolonisere et forstyrret område. Kjennetegnes ved rask vekst, effektiv frøspredning og toleranse for åpne, næringsrike forhold. Eksempler: geitrams og brennesle.

Vanlig feil: Blande egenskapene til pionérarter og klimaksarter

Mange elever blander hvilke egenskaper som hører til hvor. Her er en enkel huskeregel:

• Pionérarter: Tenk på dem som "sprintere". De fokuserer på rask vekst og mange avkom (høy r-verdi i populasjonsøkologi). De er dårlige konkurrenter i etablerte systemer, men utnytter kaos og åpne rom. De er generalister som tåler tøffe forhold.
• Klimaksarter: Tenk på dem som "maratonløpere". De vokser sakte, investerer mye i hvert avkom, og er ekstremt gode konkurrenter i stabile miljøer (høy K-verdi). De er spesialister som er tilpasset de stabile forholdene i klimakssamfunnet, som f.eks. å vokse i skygge. Eksempel: granplanter kan vente i flere tiår i skyggen på skogbunnen for en sjanse til å vokse seg store når et eldre tre faller.

Repetisjon 14.2

a. Hvorfor skjer det hele tiden naturlige forandringer i økosystemene?
b. Forklar begrepet suksesjon.
c. Hva er forskjellen på primærsuksesjon og sekundærsuksesjon?
d. Hva kjennetegner en pionérart? Gi to eksempler.

Eksamenstips 14.2 – dette kommer nesten alltid
Definisjonsspørsmål: Suksesjon, primærsuksesjon, sekundærsuksesjon, pionérart, klimakssamfunn.
Forklaringsoppgave: «Beskriv suksesjonsforløpet etter en skogbrann.» – Bruk alltid tre faser: (1) pionérfase med nitrogentilpassede arter som geitrams, (2) konsolideringsfase med lauvtrær og begynnende granvekst, (3) klimaksfase = barskog.
Huskeregel: Primær = punkt null (ingen jord). Sekundær = forstyrt, men jord og frø finnes.

14.3 Menneskeskapte endringer i naturen

Naturen leverer mat, drikkevann, ren luft og livsmiljø – ressurser vi ikke kan leve uten. Vi utnytter naturen gjennom jordbruk, skogbruk, fiske, jakt og friluftsliv. Tempoet og omfanget av dette uttaket øker imidlertid stadig. Menneskeskapte endringer skjer nå så fort at mange arter og hele økosystemer ikke rekker å tilpasse seg.

IPBES – FNs mellomstatlige naturpanel – la i 2020 frem en rapport som konkluderer med at menneskeskapte globale endringer utgjør en alvorlig trussel mot biologisk mangfold og menneskers velferd. Rapporten peker blant annet på at risikoen for at sykdommer hopper fra dyr til mennesker vokser i takt med at dyr mister levestedene sine – en advarsel om fremtidige pandemier som kom lenge før covid-19. Ødelagt og degradert natur er et dagligdags problem for over tre milliarder mennesker, og vi undergraver dermed ressursgrunnlaget som vår egen sivilisasjon hviler på.

Hva er egentlig IPBES?

Tenk på IPBES (The Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services) som et globalt ekspertpanel for natur, på samme måte som IPCC er det for klima. Deres jobb er ikke å drive egen forskning, men å samle, systematisere og vurdere all tilgjengelig vitenskapelig kunnskap om biologisk mangfold. De oversetter dette komplekse forskningsbildet til et språk som politikere og beslutningstakere kan forstå og bruke. Rapportene deres danner det vitenskapelige grunnlaget for internasjonale avtaler om naturvern.

IPBES peker på fem hovedtrusler mot verdens biologiske mangfold. Arealendringer regnes som den desidert viktigste enkelttrusselen.

De fem viktigste menneskeskapte truslene er: …