Konflikt, mobbing og et trygt miljø

Sammendrag

Hva er en konflikt?

En konflikt er en motsetning mellom to eller flere parter som opplever at ønsker, behov eller verdier står mot hverandre. Konflikter er en normal del av samspillet mellom mennesker, og de er ikke farlige i seg selv. Blant barn handler mange konflikter om leker, plass, roller i leken eller om hvem som skal bestemme. Måten den voksne møter konflikten på, avgjør om den blir en mulighet til å lære eller en kilde til utrygghet.

Forebygge konflikter

Forebygging handler om å skape et miljø der færre konflikter oppstår, og der barna har verktøy til å løse dem selv. Tydelige rammer, forutsigbare rutiner og nok av det barna vil ha, som leker og plass, reduserer gnisninger. Den voksne hjelper barna med å sette ord på følelser og behov, og øver dem i å vente på tur og dele. Et godt fellesskap med rom for alle gjør at konflikter sjeldnere utvikler seg til noe mer.

Konflikthåndtering i praksis

Når en konflikt oppstår, går den voksne rolig inn og stanser eventuell fysisk uro først. Deretter får hver part fortelle hva som skjedde, uten å bli avbrutt. Barne- og ungdomsarbeideren lytter til begge sider, hjelper barna med å forstå hverandre og leter etter en løsning barna selv kan godta. Mekling og jeg-budskap er nyttige metoder: barna lærer å si «jeg ble lei meg da …» i stedet for å anklage. Målet er ikke å finne en skyldig, men å gjenopprette et godt samspill.

Mobbing og krenkende atferd

Mobbing er negative handlinger som gjentar seg over tid, der det er ubalanse i styrke eller makt mellom den som utsettes og den eller de som står bak. Det kan være å bli holdt utenfor, ledd av, truet eller slått. Krenkende atferd er et videre begrep og dekker også enkelthendelser som sårer eller nedverdiger, som stygge kommentarer, utestenging eller blikk. Begge deler går ut over barnets trygghet og må tas på alvor.

Forebygge mobbing

Mobbing forebygges gjennom et varmt fellesskap der alle blir sett og hører til. Den voksne er tett på i lek og friminutt, arbeider systematisk med sosial kompetanse og griper tidlig inn i uheldige mønstre. Et godt forhold mellom voksne og barn gjør det lettere for barna å si fra.

Aktivitetsplikten

Aktivitetsplikten pålegger de ansatte å handle når et barn ikke har det trygt og godt. I barnehagen følger den av barnehageloven, som slår fast nulltoleranse mot mobbing og krenkelser. I skole og SFO følger den av opplæringslova kapittel 12 om skolemiljøet til elevane, der aktivitetsplikten står i § 12-4. På prinsippnivå innebærer plikten at den ansatte skal følge med, gripe inn, varsle ledelsen, undersøke saken og sette inn tiltak – og følge med på om tiltakene virker.

Nøkkelbegreper

Konflikt Motsetning mellom to eller flere parter som opplever at ønsker, behov eller verdier står mot hverandre. Konflikthåndtering Måten den voksne møter og hjelper til med å løse en konflikt på, slik at samspillet gjenopprettes. Mekling Metode der en nøytral voksen hjelper partene med å forstå hverandre og finne en løsning de selv kan godta. Jeg-budskap Å uttrykke egen opplevelse, som «jeg ble lei meg da …», i stedet for å anklage den andre. Mobbing Negative handlinger som gjentar seg over tid, med ubalanse i styrke eller makt mellom partene. Krenkende atferd Handlinger som sårer eller nedverdiger, også enkelthendelser som utestenging, stygge kommentarer eller blikk. Aktivitetsplikt Plikten ansatte har til å følge med, gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak når et barn ikke har det trygt og godt. Nulltoleranse Prinsippet om at ingen mobbing eller krenkelser skal aksepteres i barnehage, skole og SFO.

Oppgaver

1. Gjør rede for hva en konflikt er, og foreslå tre forebyggende tiltak du kan bruke i praksis. Begrunn tiltakene faglig.
2. Beskriv forskjellen mellom mobbing og krenkende atferd, og gi eksempler på begge. Forklar deretter hva aktivitetsplikten innebærer.
3. Du observerer en konflikt mellom to barn i leken. Vis steg for steg hvordan du kan håndtere situasjonen, og begrunn valgene dine.

Case med modellbesvarelse

Case. Du jobber på SFO. Over flere uker legger du merke til at Emma (7) ofte står alene. Når hun vil være med i leken, sier noen av barna at hun «ikke får bli med», og hun trekker seg tilbake med senket blikk. I dag så du at to barn lo av genseren hennes. Hva gjør du, og hvilke plikter har du? Modellbesvarelse. Det jeg observerer, tyder på at Emma ikke har det trygt og godt. Handlingene gjentar seg over tid, hun blir holdt utenfor og ledd av, og hun viser tegn på å trekke seg tilbake. Dette kan være mobbing, og latteren i dag er uansett krenkende atferd. Da har jeg en aktivitetsplikt.

Først griper jeg rolig inn der og da. Jeg stanser latteren uten å henge ut barna, og jeg sørger for at Emma blir inkludert i en aktivitet med en gang, slik at hun ikke blir stående alene. Jeg viser med egen væremåte at alle skal få være med.

Deretter varsler jeg ledelsen, slik plikten krever. Jeg undersøker saken ved å følge ekstra med i friminutt og fri lek, snakke med Emma om hvordan hun har det, og danne meg et bilde av hva som skjer og hvem som er involvert. Jeg noterer det jeg ser.

Så setter jeg inn tiltak sammen med kollegene og ledelsen. Vi kan styre lekegrupper slik at Emma får en trygg inngang til fellesskapet, arbeide med inkludering i hele barnegruppa og ha kontakt med foreldrene. Til slutt følger jeg med på om tiltakene virker, og justerer hvis hun fortsatt ikke har det bra.

Faglig begrunner jeg dette med at et trygt miljø er en forutsetning for lek, læring og utvikling, og at tidlig inngripen hindrer at mønsteret setter seg. Pliktene mine følger av opplæringslova kapittel 12 om skolemiljøet til elevane (aktivitetsplikten i § 12-4), som også gjelder på SFO, og av nulltoleransen mot krenkelser. Slik dekker svaret kompetansemålet om å beskrive mobbing og krenkende atferd og vise hva aktivitetsplikten innebærer.

Flere caseoppgaver

Case. Du er barne- og ungdomsarbeider på en småbarnsavdeling i barnehagen. I frileken vil Theo (4 år) være med to barn som bygger med klosser. De sier «du får ikke være med» og snur ryggen til. Theo blir stående alene og begynner å gråte. Du har sett det samme skje flere ganger den siste uka. Gjør rede for hvordan du håndterer situasjonen der og da, og hvordan du kan forebygge utestenging over tid. Begrunn valgene faglig og vis til aktuelt regelverk. Vis modellbesvarelse Modellbesvarelse. Først observerer jeg. Theo vil delta, blir avvist og gråter. Det gjentar seg over tid. Dette kan være begynnende utestenging og mobbing. Utestenging er krenkende atferd. Der og da griper jeg inn rolig. Jeg går ned på barnas nivå og trøster Theo. Jeg hjelper barna å sette ord på det som skjer. Jeg bruker jeg-budskap som modell: «Jeg ser at Theo blir lei seg når han ikke får være med.» Så mekler jeg. Hvert barn får si sitt, og vi finner en løsning sammen, for eksempel en rolle Theo kan ha i byggeleken. Over tid jobber jeg forebyggende. Jeg styrker vennskap og fellesskap, deler barna i mindre lekegrupper og er tett til stede i leken. Jeg leser bøker om følelser og inkludering, og øver på sosial kompetanse. Jeg observerer systematisk, samarbeider med kolleger og informerer foreldrene. Faglig begrunnelse: Små barn trenger en trygg voksen som veileder, ikke straffer. Tidlig innsats hindrer at et mønster fester seg. Arbeidet er forankret i barnehageloven § 42. Barnehagen har nulltoleranse mot krenkelser og en aktivitetsplikt: følge med, gripe inn, varsle styrer, undersøke og sette inn tiltak. Det dekker kompetansemål om å forebygge og håndtere konflikter og fremme et trygt og inkluderende miljø. Case. Du arbeider på en barneskole. I friminuttet kommer Selma (9 år) bort til deg. Hun sier at hun ikke gleder seg til å gå på skolen lenger. To i klassen ler av klærne hennes og lar henne aldri være med. Hun ber deg om ikke å si det til noen. Gjør rede for hva du gjør, og begrunn valgene faglig og med regelverk. Vis modellbesvarelse Modellbesvarelse. Jeg tar Selma på alvor. Det avgjørende er hennes egen opplevelse. Når hun sier at hun ikke har det trygt og godt, er det nok til å handle. Latterliggjøring og utestenging over tid er krenkende atferd og kan være mobbing. Først lytter jeg og takker henne for at hun sier fra. Jeg kan ikke love å holde det hemmelig. Rolig forklarer jeg at de voksne må hjelpe henne, og at jeg har plikt til å si fra. Jeg trygger henne på at vi gjør det sammen. Så følger jeg aktivitetsplikten. Jeg griper inn hvis noe skjer nå, og jeg varsler rektor samme dag. Skolen undersøker saken, setter inn tiltak og lager en skriftlig aktivitetsplan. Jeg følger opp Selma jevnlig og samarbeider med foreldrene. Faglig begrunnelse: Elevens subjektive opplevelse er styrende. Tillit er viktig, men krenkelser kan ikke holdes skjult. Tiltak skal dokumenteres og evalueres. Regelverket er opplæringslova kapittel 12 om et trygt og godt skolemiljø. Aktivitetsplikten står i § 12-4: følge med, gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak. Reglene gjelder også for SFO. Det gamle kapittel 9A er ikke lenger i bruk. Arbeidet dekker kompetansemål om regelverk og om å fremme et trygt og godt psykososialt miljø for barn og unge.

Dette kapittelet dekker

• gjøre rede for hva en konflikt er, foreslå forebyggende tiltak og vise metoder for konflikthåndtering i praksis
• beskrive hva mobbing og krenkende atferd er, gi eksempler på forebyggende tiltak og vise hva aktivitetsplikten innebærer