Pedagogiske aktiviteter og didaktikk

Sammendrag

Hva er didaktikk?

Didaktikk er læren om planlegging, gjennomføring og vurdering av pedagogisk arbeid. For en barne- og ungdomsarbeider betyr det å tenke gjennom hvorfor en aktivitet skal gjennomføres, ikke bare hva som skjer. Gode aktiviteter oppstår sjelden tilfeldig. De er planlagt med et tydelig mål for øye, og de blir vurdert i etterkant. Slik kan vi begrunne valgene våre faglig og lære av det som ikke fungerte.

Den didaktiske relasjonsmodellen

Den didaktiske relasjonsmodellen er et verktøy for planlegging. Modellen består av seks kategorier som henger sammen: mål, innhold, læreforutsetninger, rammefaktorer, arbeidsmåter og vurdering. Arbeidsmåter kalles også metode. Kategoriene påvirker hverandre. Endrer du målet, må du ofte endre metoden. Fordi kategoriene henger sammen, kalles modellen en relasjonsmodell. I praksis er det lurt å starte med barnas læreforutsetninger og med rammefaktorene, altså tid, rom, utstyr og personale. Vurdering hører med gjennom hele prosessen, ikke bare på slutten.

Praktisk-estetiske aktiviteter

Praktisk-estetiske aktiviteter er forming, musikk, drama, bevegelse og matlaging. Barn lærer gjennom å gjøre, sanse og skape. En formingsaktivitet trener for eksempel finmotorikk, konsentrasjon og selvstendighet. Målet er ikke et pent resultat, men selve prosessen og opplevelsen. Slike aktiviteter gir også rom for å uttrykke følelser og samarbeide. Barne- og ungdomsarbeideren planlegger aktiviteten, gjennomfører den, vurderer utbyttet og dokumenterer arbeidet. Dokumentasjonen kan være en praksisfortelling eller et bilde tatt med samtykke.

Motivasjon, glede og mestring

Motivasjon er drivkraften bak handling. Vi skiller mellom indre og ytre motivasjon. Indre motivasjon kommer fra selve aktiviteten, mens ytre motivasjon kommer fra ros eller belønning. Mestring styrker motivasjonen. Når en aktivitet er lagt på riktig nivå, verken for lett eller for vanskelig, opplever barnet både glede og mestring. Her er den nærmeste utviklingssonen sentral. Med litt støtte klarer barnet det som er for vanskelig alene. Mestringsfølelse over tid bygger et positivt selvbilde.

Observasjon som grunnlag

Observasjon er å iaktta systematisk. Vi bruker ulike observasjonsmetoder, som løpende protokoll, praksisfortelling, tegnskjema og sosiogram. Observasjon kan være deltakende eller ikke-deltakende, og strukturert eller ustrukturert. Målet er å forstå barnet bedre, slik at tiltakene treffer. En god observasjon er konkret, og den skiller mellom det vi ser og det vi tolker. Vi må alltid behandle det vi ser med respekt og taushetsplikt. Observasjon er utgangspunktet for godt pedagogisk arbeid. Slik binder den kapittelet sammen: vi observerer, planlegger, gjennomfører og vurderer.

Nøkkelbegreper

Didaktikk Læren om planlegging, gjennomføring og vurdering av pedagogisk arbeid. Den didaktiske relasjonsmodellen Planleggingsverktøy med seks kategorier som påvirker hverandre: mål, innhold, læreforutsetninger, rammefaktorer, arbeidsmåter og vurdering. Praktisk-estetiske aktiviteter Aktiviteter som forming, musikk, drama, bevegelse og matlaging, der barn lærer gjennom å skape og sanse. Indre og ytre motivasjon Indre motivasjon kommer fra selve aktiviteten. Ytre motivasjon kommer fra ros, belønning eller andre ytre faktorer. Mestring Opplevelsen av å få til noe. Styrker selvfølelse og motivasjon. Den nærmeste utviklingssonen Området mellom det barnet klarer alene og det barnet klarer med støtte (Vygotskij). Løpende protokoll Observasjonsmetode der du skriver ned det som skjer fortløpende, uten å tolke underveis. Praksisfortelling Kort, skriftlig gjengivelse av en konkret situasjon, brukt til refleksjon og dokumentasjon. Sosiogram Kartlegging av relasjoner og vennskap i en barnegruppe.

Oppgaver

1. Gjør rede for den didaktiske relasjonsmodellen. Forklar hvordan kategoriene mål, innhold, metode og vurdering henger sammen når du planlegger en aktivitet.
2. Beskriv to observasjonsmetoder. Drøft hvordan observasjon kan være utgangspunkt for et konkret pedagogisk tiltak.
3. Planlegg en praktisk-estetisk aktivitet for en gruppe barn. Begrunn valg av mål, innhold og metode, og forklar hvordan aktiviteten fremmer motivasjon, glede og mestring.

Case med modellbesvarelse

Case. Du er lærling i en barnehage, på en avdeling med barn i fireårsalderen. En gutt, Jonas, trekker seg ofte unna når avdelingen har formingsaktiviteter. Han sier «jeg får det ikke til» og vil heller gå fra bordet. De andre barna klipper og limer ivrig. Hvordan vil du bruke observasjon og didaktisk planlegging for å hjelpe Jonas til å oppleve mestring i formingsaktiviteter? Vis hvordan du går fram. Modellbesvarelse. Jeg begynner med observasjon. I noen formingsstunder bruker jeg løpende protokoll og noterer det Jonas gjør, uten å tolke med en gang. Jeg legger merke til at han gir opp raskt når saksen glipper, og at han trekker seg før han egentlig har prøvd. Observasjonen tyder på at oppgaven ligger over det Jonas mestrer alene, og at han mangler gode mestringsopplevelser.

Ut fra observasjonen planlegger jeg et tiltak med den didaktiske relasjonsmodellen. Målet er at Jonas skal fullføre en formingsoppgave og oppleve mestring. Innholdet velger jeg ut fra læreforutsetningene hans: en enklere oppgave med å rive og lime papir i stedet for å klippe, slik at finmotorikken ikke stopper ham. Som arbeidsmåte, altså metode, deler jeg oppgaven i små steg og sitter tett ved siden av ham. Jeg gir støtte i den nærmeste utviklingssonen, altså akkurat nok hjelp til at han klarer det selv. Rammefaktorer som god tid og en rolig krok gjør situasjonen tryggere.

Tiltaket begrunner jeg faglig. Mestring styrker motivasjonen, og indre motivasjon vokser når barnet får til noe på egen hånd. Ved å legge oppgaven på riktig nivå skaper jeg glede og mestring i stedet for nederlag.

Til slutt vurderer og dokumenterer jeg. Jeg vurderer om Jonas fullførte, og hvordan han reagerte underveis. Jeg skriver en kort praksisfortelling som jeg kan bruke til å justere neste aktivitet.

Slik knytter besvarelsen sammen kompetansemålene. Jeg planlegger, gjennomfører, vurderer og dokumenterer en praktisk-estetisk aktivitet. Jeg bruker en didaktisk metode som fremmer motivasjon og mestring. Og jeg viser hvordan observasjon er utgangspunktet for det pedagogiske arbeidet.

Flere caseoppgaver

Case. Du er barne- og ungdomsarbeider på en storbarnsavdeling i barnehagen og skal planlegge en praktisk-estetisk formingsaktivitet for en gruppe femåringer. Vetle er ivrig og vil begynne med en gang. Iben gir raskt opp og sier «jeg får det ikke til». Gjør rede for hvordan du bruker den didaktiske relasjonsmodellen når du planlegger aktiviteten. Forklar hvordan du legger til rette for motivasjon, glede og mestring, og for barns medvirkning. Vis modellbesvarelse Modellbesvarelse.Observasjon: Iben gir raskt opp og sier «jeg får det ikke til». Vetle vil begynne med en gang. Barna har ulike læreforutsetninger og ulik mestringsforventning. Tiltak: Jeg planlegger aktiviteten med den didaktiske relasjonsmodellen. Målet er å utforske farge og form og oppleve mestring. Innholdet tilpasses læreforutsetningene med åpne oppgaver uten fasit. Rammefaktorer som tid, materiell og gruppestørrelse avklarer jeg på forhånd. Jeg deler barna i en liten gruppe. Arbeidsmåten er utforskende. For Iben bygger jeg stillas. Jeg deler oppgaven i små steg og støtter i den nærmeste utviklingssonen. Barna medvirker ved å velge materiale og motiv selv. Underveis gir jeg konkret, prosessrettet ros. Til slutt vurderer og dokumenterer jeg med bilder og en kort praksisfortelling. Faglig begrunnelse: De seks kategoriene i modellen henger sammen. Endrer jeg én, påvirkes de andre. Når jeg legger til rette for mestring, styrker jeg den indre motivasjonen framfor ytre belønning. Medvirkning er forankret i rammeplanen og gir barna eierskap til aktiviteten. Prosessrettet ros fremmer glede og mestring framfor et perfekt resultat. Kobling til kompetansemål: Besvarelsen viser at eleven kan «planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere praktisk-estetiske aktiviteter i det pedagogiske arbeidet for barn og unge» og «beskrive didaktiske metoder i det pedagogiske arbeidet som bidrar til motivasjon og fremmer glede og mestring». Case. Du jobber som barne- og ungdomsarbeider på SFO. Kasper (6 år) står ofte i utkanten av leken, leker mest alene og blir sjelden valgt av de andre barna. Du ønsker å forstå Kaspers plass i barnegruppa og støtte ham inn i fellesskapet. Hvilke observasjonsmetoder velger du, og hvorfor? Beskriv hvilke tiltak du setter i verk, og begrunn dem faglig. Vis modellbesvarelse Modellbesvarelse.Observasjon: Kasper står ofte i utkanten av leken. Han leker mest alene og velges sjelden av de andre. Før jeg setter inn tiltak, trenger jeg et systematisk grunnlag. Tiltak: Jeg bruker flere observasjonsmetoder. Med løpende protokoll noterer jeg fortløpende og konkret hva Kasper gjør i frileken. Jeg tolker ikke underveis. Et sosiogram kartlegger relasjonene i barnegruppa. Det viser hvem barna søker sammen med. En praksisfortelling bruker jeg til å reflektere over en konkret episode i etterkant. På dette grunnlaget organiserer jeg en liten lekegruppe rundt en felles interesse. Som voksen bygger jeg stillas i den nærmeste utviklingssonen. Jeg hjelper Kasper inn i leken og støtter samspillet. Kasper medvirker ved at jeg lytter til hva han har lyst til å leke. Faglig begrunnelse: …