Lek, læring og utvikling

Sammendrag

Hva er lek?

Lek er en frivillig og lystbetont aktivitet. Barnet leker fordi det vil, ikke for å oppnå noe utenfor leken selv. Vi sier at leken er indre motivert og et mål i seg selv. Et typisk kjennetegn er «på liksom»-dimensjonen: barnet vet at leken ikke er virkelig, men handler likevel som om den er det. En pinne blir et sverd, og en tom eske blir en båt.

Selv om leken er lystbetont, er den ikke uten alvor. Gjennom lek bearbeider barn opplevelser, øver på roller og prøver ut løsninger. Derfor har leken stor betydning for språk, motorikk, tenkning og følelser. En viktig regel er at leken tilhører barnet. Vi voksne kan legge til rette, men vi bør ikke overta innholdet i den.

Ulike former for lek

Lek endrer seg med alder, modning og funksjonsnivå. De yngste barna driver med funksjonslek og utforsker kropp og gjenstander gjennom gjentakelse. Senere kommer konstruksjonslek, der barnet bygger og lager noe. Symbollek starter rundt toårsalderen, og mer avansert rollelek utvikler seg gjennom førskolealderen. Rolleleken krever at barnet kan late som. Fra skolealder blir regelleken viktig, med spill og aktiviteter som følger felles regler.

Lek kan også beskrives ut fra hvor sosial den er. Barn beveger seg gradvis fra alenelek og parallellek, der de leker ved siden av hverandre, til samarbeidslek med et felles mål. Som barne- og ungdomsarbeider legger du til rette for lek som passer barnets nivå, og du støtter overgangen til mer sosial lek.

Utviklingspsykologi i praksis

Utviklingspsykologien hjelper oss å forstå hva barn mestrer på ulike alderstrinn. Piaget beskrev hvordan tenkningen utvikler seg i stadier, fra sansemotorisk utforsking til abstrakt tenkning. Vygotskij la vekt på det sosiale: barn lærer sammen med andre. Den voksne kan bygge stillas i barnets nærmeste utviklingssone og gi akkurat nok støtte til at barnet klarer neste steg selv.

Erikson beskrev utviklingen som en rekke faser med ulike behov. Kunnskap om fasene hjelper deg å ha realistiske forventninger til barnet. Tilknytningsteorien minner oss om at trygge relasjoner er grunnlaget for all utvikling. Et barn som føler seg trygt, tør å utforske og leke.

Sosialisering

Sosialisering er prosessen der barnet lærer normer, verdier og væremåter i fellesskapet. Primærsosialisering skjer i familien, mens sekundærsosialisering skjer i barnehage, skole og vennegjeng. Familie, barnehage og jevnaldrende er alle viktige sosialiseringsagenter, og voksne er rollemodeller for hvordan vi er mot hverandre. Gode sosialiseringsprosesser bygger på trygg tilknytning, tydelige voksne, anerkjennelse og reell medvirkning. Når barn får delta og blir sett, utvikler de sosial kompetanse som empati, selvhevdelse og selvkontroll.

Nøkkelbegreper

Lek Frivillig, lystbetont og indre motivert aktivitet som er et mål i seg selv. Kjennetegnes ofte av «på liksom». Rollelek Lek der barnet later som og tar på seg roller, for eksempel mor, brannmann eller hund. Kalles også symbollek og krever forestillingsevne. Parallellek Barn leker ved siden av hverandre med samme type materiell, men uten felles mål. Et vanlig steg på vei mot samarbeidslek. Den nærmeste utviklingssonen Vygotskijs begrep for avstanden mellom det barnet klarer alene og det barnet klarer med hjelp fra en voksen eller et annet barn. Stillasbygging Å gi barnet akkurat nok støtte til å mestre noe nytt, og trekke støtten tilbake når barnet mestrer selv. Tilknytning Det følelsesmessige båndet mellom barnet og omsorgspersonen. Trygg tilknytning gir barnet en trygg base å utforske fra. Sosialisering Prosessen der barnet lærer normer, verdier og roller. Primærsosialisering skjer i familien, sekundærsosialisering i barnehage, skole og vennegjeng. Sosial kompetanse Ferdigheter som empati, samarbeid, selvhevdelse, selvkontroll og ansvarlighet. Utvikles særlig gjennom lek og samspill med andre.

Oppgaver

1. Gjør rede for hva som kjennetegner lek, og forklar hvorfor lek er viktig for barns språklige og sosiale utvikling.
2. Beskriv hvordan du kan legge til rette for lek i en barnegruppe, tilpasset alder, modning og funksjonsnivå. Bruk konkrete eksempler.
3. Drøft hvilke faktorer som bidrar til gode sosialiseringsprosesser i en barnehage eller på en SFO. Trekk inn begrepene tilknytning, medvirkning og voksenrollen.

Case med modellbesvarelse

Case. På en småbarnsavdeling går Noa på tre år. Han står ofte i utkanten og ser på de andre barna som har rollelek i dukkekroken. Noa vil tydelig være med, men når han prøver, tar han gjerne en leke fra et annet barn, og leken bryter sammen. Personalet ser at han mangler strategier for å komme inn i leken. Hvordan kan du som barne- og ungdomsarbeider legge til rette for at Noa blir inkludert i leken, og hvordan begrunner du tiltakene faglig? Modellbesvarelse. Observasjon: Jeg ser at Noa er motivert for lek. Han søker mot de andre barna og velger å observere rolleleken i dukkekroken. Det er et tegn på interesse. Samtidig mangler han strategier for å komme inn i leken, og når han tar en leke, oppleves det som forstyrrende av de andre. Dette er vanlig i treårsalderen. Ifølge Piaget ser barn på dette stadiet situasjonen mest ut fra sitt eget ståsted. Tiltak: Jeg vil hjelpe Noa inn i leken som en støttende voksen. Først setter jeg meg ned ved dukkekroken og deltar selv, slik at jeg blir en trygg base. Deretter gir jeg Noa en rolle som passer inn: «Noa, kan du være pappaen som lager middag?» Jeg hjelper ham med å sette ord på det han vil, og støtter de andre barna i å slippe ham inn. Når leken går av seg selv, trekker jeg meg gradvis tilbake. Faglig begrunnelse: Tiltaket bygger på Vygotskij. Ved å gi passe støtte arbeider jeg i Noas nærmeste utviklingssone og bygger stillas rundt lekekompetansen hans. Å gi ham en rolle øver opp evnen til rollelek og samarbeidslek. Samtidig styrker jeg sosialiseringen: Noa får erfaring med hvordan man blir med i lek, og han øver på selvhevdelse og selvkontroll. Den trygge relasjonen til meg gjør at han tør å prøve. Kobling til kompetansemålene: Jeg legger til rette for lek tilpasset Noas modningsnivå, jeg bidrar til en god sosialiseringsprosess, og jeg bruker utviklingspsykologien aktivt i det pedagogiske arbeidet.

Flere caseoppgaver

Case. Vega (4 år) bygger et høyt klosstårn i barnehagen. Hver gang hun setter på den øverste klossen, velter tårnet. Hun sukker, dytter klossene bort og sier: «Jeg får det ikke til.» Du ser at hun fortsatt kaster blikk mot klossene. Gjør rede for hvordan du som barne- og ungdomsarbeider kan støtte leken og læringen hennes. Bruk begreper fra utviklingspsykologien. Vis modellbesvarelse Modellbesvarelse.Observasjon: Vega mestrer å stable klosser, men strever med balansen i det øverste laget. Hun uttrykker frustrasjon, men følger fortsatt klossene med blikket. Oppgaven ligger litt over det hun får til alene. Tiltak: Jeg setter meg ned i barnets høyde og anerkjenner følelsen: «Det er irriterende når tårnet velter.» Jeg gir støtte uten å overta. Jeg stiller et åpent spørsmål: «Hva om vi prøver en bredere kloss nederst?» Vega får prøve selv, og jeg gir hint framfor ferdige svar. Når hun lykkes, setter jeg ord på strategien: «Du gjorde bunnen stødig først.» Faglig begrunnelse: Oppgaven ligger i Vegas nærmeste utviklingssone. Det hun i dag klarer med støtte, mestrer hun senere alene. Den tilpassede, gradvise hjelpen kalles stillasbygging. Jeg trekker meg tilbake etter hvert som hun mestrer mer. Piaget minner om at fireåringen lærer gjennom konkret handling og utforsking. Leken skal være frivillig og lystbetont; min rolle er å berike, ikke å styre. Når jeg setter ord på det Vega gjør, støtter jeg også språket og tenkningen hennes. Kobling til kompetansemål (Pedagogisk arbeid): «gjøre rede for hva lek er, og lekens betydning for barn og unges læring og utvikling, og legge til rette for ulike former for lek» og «gjøre rede for sentrale trekk i utviklingspsykologien og anvende disse i det pedagogiske arbeidet». Case. På en småbarnsavdeling skal personalet lage en ny lekekrok. Sander (3 år) peker ivrig mot utkledningsklærne og roper «brannmann!». Noen barn nikker, andre henter biler. En kollega foreslår at de voksne bare bestemmer temaet, for å spare tid. Gjør rede for hvordan du vil sikre barnas medvirkning i dette arbeidet, og hvorfor medvirkning er viktig. Vis modellbesvarelse Modellbesvarelse.Observasjon: Barna viser interessene sine gjennom kroppsspråk, lek og enkeltord. Sander foreslår brannmann; noen nikker, andre henter biler. Treåringene uttrykker seg mer gjennom handling enn gjennom ord. Tiltak: Jeg tar innspillene på alvor og observerer hva barna velger i frileken. Jeg stiller åpne spørsmål og bruker konkreter og bilder, slik at også de yngste kan «stemme». Vi prøver ut brannmannstemaet en periode og justerer etter hvordan barna faktisk leker. Innspillene dokumenterer jeg og deler med teamet. Faglig begrunnelse: Barn har rett til medvirkning. Barnehageloven § 3 slår fast at barn skal få gi uttrykk for sitt syn og delta i planlegging og vurdering, og at synspunktene skal vektlegges etter alder og modenhet. Det samme følger av FNs barnekonvensjon artikkel 12. Rammeplanen understreker at medvirkning må tilpasses barnas alder, erfaringer og uttrykksmåter. Lar de voksne bestemme alene, svekkes denne retten. Leken er dessuten en viktig sosialiseringsarena. I barnehagen møter barnet nye sosialiseringsagenter og øver på samspill, turtaking og felles regler. Kobling til kompetansemål (Pedagogisk arbeid): «gjøre rede for hva lek er, og lekens betydning for barn og unges læring og utvikling, og legge til rette for ulike former for lek».

Dette kapittelet dekker

• …